Myrt

Myrt
Nomenklatur
Myrtus
L., 1753
Populærnavn
myrteslekten
Hører til
myrtefamilien,
Myrtales,
Rosidae,
egentlige tofrøbladete planter
Økologi
Antall arter: 2
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Sør-Europa, Sørvest-Asia, Nord-Afrika
Inndelt i

Myrteslekten (Myrtus) er en planteslekt i myrtefamilien innenfor ordenen Myrtales. Den omfatter 2 arter av eviggrønne busker eller lave trær med utbredelse i Sør-Europa, Sørvest-Asia og Nord-Afrika. Slekten har tidligere hatt omfattet mange arter som nå er flyttet til egne slekter, for eksempel Luma fra Chile.

De blå-svarte bærene av vanlig myrt.

Artene er inntil 5 meter høye. Bladene er hele og 3–5 cm lange, og avgir eteriske oljer. Blomstene på begge arter har 5 hvite kronblad, og mange støvbærere. Bærene er runde og blå-svarte.

Myrt (Myrtus communalis) vokser fra Azorene og Madeira i vest til Iran og Afghanistan i øst. Den er en viktig del av maquisvegetasjonen rundt Middelhavet. Den dyrkes ofte. Busken har ovale, spisse helrandete blader og hvite blomster og blå-svarte, runde bær. Bladene har et vokslag og er mellomgrønne. Blomstringen skjer mai-august, og blomstene står på forvedete blomsterstilker. Planten brukes som urt og i likør, samt som bonsai-tre. På Sardinia og Korsika brukes bærene til likørene Mirto Rosso og Mirto Bianco.

Saharamyrt (Myrtus nivellei) regnes nå av de fleste forskere som en egen art. Den vokser kun i Tassili n'Ajjer i det sørlige Algerie og i Tibesti-fjellene i Tsjad, og regnes som en truet art. Den vokser i fjellskog, og benyttes til utvinning av eterisk olje fra bladene. I parfyme har oljen den effekt at virkningen står imot svært varmt, tørt klima.

Både Hippokrates, Plinius den eldre og Galen omtalte myrt og dens medisinske egenskaper.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]