Nærøy (sogn)

Nærøy er et sogn i Nærøysund kommune i Ytre Namdalen i Trøndelag. Nærøy sogn grenser til Vikna sogn i vest og Kolvereid sogn i øst, og i sjøen i sør til Fosnes sogn. De tilhører alle Namdal prosti. Nærøya har fra gammelt av vært kirkested og markedsplass i Ytre Namdalen. Lundring ble bestemt som kirkested etter at kirken på Nærøya brant. Det er også kapell på Steine og Torstad. Den 1. januar 2017 hadde Nærøy sogn (som også var et delområde i Nærøy kommune) 1 622 innbyggere.^[1]

Sognet omfatter bygdelagene fra Svinstien på Kvingra i nord, Ottersøya, Marøya og Nærøya ved Nærøysundet, fastlandet inn mot Rotvikvatnet, og en halvøy og en rekke øyer, holmer og skjær som omkranser Arnøyfjorden og strekker seg ut i Folda i sør. I alt ca. 134 km², hvorav 75 km² fastland og 59 km² øyer. På det lengste 24 km nord–sør og 26 km øst–vest. Det er 26 små innsjøer og en del skog, mest på fastlandet. Berggrunnen er mest gneis med granitt. Knausene rager høyest på Kvingra med 328 moh.^[2][3]

Bebyggelsen ligger for det meste spredt på lave myrstrekninger ved sjøen. Mange steder er velegnet for jordbruk. Dessuten har Ottersøya vært et viktig handels-, ferge- og industristed med sildoljefabrikker, senere maritim industri; mens Abelvær ut mot Folda har vært et viktig handels- og fiskeindustristed med hermetikkfabrikk og annet. Varøya på fastlandet har vært skolested og regnet som sentrum for Indre Nærøy. Val landbruksskole har vært drevet av private så vel som offentlige eiere på Lilleval i Nærøy siden 1916.^[4]

Nærøy var hovedsogn i det daværende Nærøy prestegjeld, som opprinnelig omfattet hele Ytre Namdalen. Det ble i 1797 delt, slik at den østre delen ble det nye Kolvereid prestegjeld. I 1914 ble også Vikna utskilt fra Nærøy som eget prestegjeld.^[5][6] Etter 2004 ble prestegjeldene avviklet og sognene direkte underlagt prostiene. Nærøy prosti med 10 000 innbyggere var Norges minste prosti før det ble innlemmet i Namdal prosti i 2015. Prosten hadde sete på Dalen prestegård i Nærøy sogn.^[7]

Med formannskapslovene av 1837 ble det daværende Nærøy prestegjeld opprettet som eget formannskapsdistrikt (kommune). Vikna ble utskilt fra Nærøy som egen kommune i 1869. Kommuneadministrasjon og sparebank for Nærøy lå på Varøya. I 1964 ble Nærøy, Kolvereid, Foldereid og Gravvik kommuner (som alle tilhørte Kolvereid prestegjeld) slått sammen til den nye Nærøy kommune med administrasjon på Kolvereid.^[8] I 2020 ble Nærøy og Vikna kommuner slått sammen til Nærøysund kommune.

• Brandtzæg, Birger (1958). «Nærøy». I Fiskaa, Haakon M. og Myckland, Haakon Falck. Norges bebyggelse. Nordlige seksjon. Herredsbindet for Nord-Trøndelag. Nordre del. Oslo: Norsk faglitteratur. s. 121–133. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
• Helland, Amund (1909). «Nærø herred». Norges land og folk. Bind 17: Topografisk-statistisk beskrivelse over Nordre Trondhjems amt. Del 2: Byerne og herrederne. Kristiania: Aschehoug. s. 868–890. 
• Leirvik, Sveinung (1989). Nærøy bygdebok. Bind IV. Brukerhistorie. Gårder og slekter i Nærøy 1600–1964. Nærøy kommune. 
• Leirvik, Sveinung (1991). Nærøy bygdebok. Bind V. Brukerhistorie. Gårder og slekter i Nærøy 1600–1964. Nærøy kommune. 
• Nærøy til 1914. Soga og framsyn. Ungdomslaget Yggdrasil. 1914. 

• Liste over ordførere i Nærøy (1837–1869, 1869–1963 og 1964–2019)