Stortingets næringskomité
Stortingets næringskomité er en fagkomité på Stortinget. Den behandler blant annet saker relatert til næringsvirksomhet, statlig eierskapspolitikk, reiseliv, landbruk, fiske og skipsfart.
Nåværende medlemmer
[rediger | rediger kilde]Næringskomiteen har 16 medlemmer i perioden 2021–2025:[1]
- Willfred Nordlund (Nordland Sp), leder
- Torgeir Knag Fylkesnes (Troms SV), første nestleder
- Per Vidar Kjølmoen (Møre og Romsdal Ap), andre nestleder
- Alfred Bjørlo (Sogn og Fjordane V)
- Sivert Bjørnstad (Sør-Trondelag FrP)
- Karianne Bråthen (Nordland Ap)
- Olve Grotle (Sogn og Fjordane H)
- Rasmus Hansson (Oslo MDG)
- Linda Hofstad Helleland (Sør-Trøndelag H)
- Geir-Asbjørn Jørgensen (Nordland R)
- Jenny Klinge (Møre og Romsdal Sp)
- Sverre Myrli (Akershus Ap)
- Bengt Rune Strifeldt (Finnmark Frp)
- Per Olav Tyldum (Nord-Trøndelag Sp)
- Solveig Vitanza (Østfold Ap)
- Lene Westgaard-Halle (Vestfold H)
Historie
[rediger | rediger kilde]Næringspolitikk har alltid vært viktig for Stortinget. Det har imidlertid veksla hvordan dette har vært organisert komitemessig.
På det første ordentlige storting i 1815 hadde 5. komite ansvar for «kjøpstædernes økonomi, handel og sjøvæsen», mens 6. komite tok seg av «land-, skog- og bergvæsen»[2] Ved samlingene i 1818 og 1821 hadde man et system med tallrike spesialkomiteer for enkeltsaker.
I 1824 gjeninnførte Stortinget systemet med et antall faste komiteer. Blant disse var fire komiteer for de såkalte modernæringene: for jordbruk og fedrift, for berg- og skogvesen, for fiskeriene og for handel og næringsfrihet. I 1830 blei disse slått sammen til én komite, næringskomiteen (tidvis komiteen for næringsveiene.Fra 1839 var saksfeltet fordelt på to komiteer, næringskomite nr. 1 og næringskomite nr. 2.[3] Denne todelinga varte fram til 1930.
Da Stortingets bankkomite blei nedlagt i 1874, blei dens saksfelt overført til næringskomite nr. 1.[4] I forretningsordenen som gjaldt i 1924, framgår at saksfordelinga mellom de to næringskomiteene var slik:[5]
- Komite nr. 1: fiskerier, havnevesen, fyr-. merke- og ringvesen, redningsvesen, losvesen, hypotekbanken, småbruk- og boligbanken og fiskeribanken
- Komite nr. 2: medisinalvesen, industrielle eiendomsrett, handel og håndverk
I 1889 blei det oppretta en egen landbrukskomite, og i 1917 blei skog- og vassdragskomiteen etablert. I 1950 fikk denne utvida virkefelt under navnet skog-, vassdrags- og industrikomiteen. Komiteen blei nedlagt i 1967, og en ny «rein» industrikomite blei etablert. Ved reorganisering i 1981 fikk den navnet energi- og industrikomiteen. Sjøfarts- og fiskerikomiteen blei oppretta i 1931.
I 1993 blei så en felles næringskomite gjenetablert, sammen med en ny energi- og miljøkomite. Samtidig ble landbrukskomiteen, sjøfarts- og fiskerikomiteen og energi- og industrikomiteen nedlagt.
Tidligere ledere
[rediger | rediger kilde]Tabellen under viser komiteens ledere siden opprettelsen i 1993.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stortinget: Næringskomiteen 2021-2025
- ^ Lindstøl, bind 2, side 38–39.
- ^ Det Norske Storting gjennom 150 år, bind 1, Oslo 1964, side 205.
- ^ Chr. Brinchmann: Norges Storting 1814–1914, Kristiania 1914, side 56.
- ^ O. Joh. Vasbotten: Stortingsboken, Kristiania 1924, side 33
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet 1814–1914 (to bind), Kristiania 1914.
- Vilhelm Haffner og Karl Bjørnstad: Stortinget og statsrådet 1915–1945 (to bind), Oslo 1949.
- Trond Nordby (red.): Storting og regjering 1945–1985 (to bind), Oslo 1985.
Disse tre verka inneholder komplette oversikter over Stortingets sammensetning fra 1814 til 1985 og er kilde for opplysningene om hvilke komiteer som eksisterte når. For tida etter 1985 er Stortingets nettsted kilde, blant annet oversikten over historiske komiteer.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Offisielt nettsted
- Stortinget: Historiske komiteer; besøkt 5. juni 2020.