Namsmyndigheter
 | Nøyaktighet: Denne artikkelens nøyaktighet er omstridt. Opplysningene i artikkelen bør sjekkes mot kilder. |
 | Geografisk omfang: Perspektivet og/eller eksemplene i denne artikkelen/seksjonen fokuserer på norske forhold og representerer ikke et globalt ståsted. |
Namsmyndigheter er i Norge offentlige myndigheter med rett til å gjennomføre sivile krav med tvang. Dette er generelt namsmannen og tingretten (den alminnelige namsmyndighet), i tillegg er Statens innkrevingssentral, skatteoppkreveren (fra 2020 utføres dette av Skatteetaten) og NAVs innkrevingssentral særnamsmenn. I lensmannsdistrikter er lensmannen namsmann. I namsfogddistrikter er namsfogden namsmann.[1][2][3][4][5] I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonssjefen namsmann. Namsmann for Svalbard er Sysselmesteren på Svalbard. I tillegg er det særnamsmann med namsmyndighet på bestemte områder blant annet Statens innkrevingssentral og kemneren. Særnamsmannen trenger ikke gå via den alminnelige namsmann for å kreve inn utestående.[6][7][8][9]
Under namsmannen hører de saker som loven legger til namsmannen. Først og fremst gjelder det tvangsfullbyrdelse, men også gjeldsordningssaker, og dessuten de saker om gjennomføring som tingretten pålegger namsmannen etter loven.[4][3]
Namsmannen er i utgangspunktet den eneste myndighet i Norge som kan benytte tvang og makt til å gjennomføre sivile krav.
Namsmannen plikter etter anmodning å bistå tingretten i forhold som gjelder tvangsfullbyrdelse.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Lov om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven) - Kapittel 2. Namsmyndighetene - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 3. august 2022.
- ^ «Namsmyndigheter - Statens innkrevingssentral». www.sismo.no. Besøkt 3. august 2022.
- ^ a b Bjørgum, Egil (1936-) (1994). Kommunale krav og innkreving: lærebok. Kristiansand : Bjorvand & Skarpodde. s. 64.
- ^ a b Flock, Hans (1994). Saksbehandlingen i namsretten. Oslo: Tano. s. 22. ISBN 8251832268.
- ^ Brækhus, Sjur (7. juli 2022). «namsmyndighet». Store norske leksikon. Besøkt 3. august 2022.
- ^ «Trekk i NAV-ytelser fra namsmyndighetene». nav.no (på norsk). Arkivert fra originalen 8. august 2021. Besøkt 8. august 2021. «Namsmyndigheten vil enten være den alminnelige namsmannen (namsfogden i byene eller lensmannen i distriktene), eller en særnamsmann som har fått myndighet til å kreve inn på bestemte områder. Særnamsmann kan være Statens innkrevingssentral, skatteoppkreveren/kemneren, NAV Innkreving, skatteetaten og kommuner.»
- ^ «Namsmyndigheter - Statens innkrevingssentral». www.sismo.no. Besøkt 8. august 2021.
- ^ Mæland, Kjetil (1. april 2011). «Polititopp angriper «statlige inkassobyråer»». Nettavisen (på norsk). Besøkt 8. august 2021. «Han sier at det i dag er altfor mange særnamsmenn i Norge. På 70- og 80-tallet måtte skattemyndigheter, tollvesenet og Statens lånekasse gå gjennom den alminnelige namsmann for å kunne trekke i lønna til folk som skyldte penger. I dag har kemnere, skattefogder, NAV Innkreving og Statens innkrevingssentral fått en særlig myndighet til å trekke i lønna.»
- ^ «NOU 2007: 12». Regjeringen.no (på norsk). 6. november 2007. Besøkt 8. august 2021. «Imidlertid er flere offentlige kreditorer gitt særnamskompetanse, noe som innebærer at de selv kan sikre kravet uten hjelp fra det alminnelige namsmannsapparatet. Dette innebærer at de er gitt myndighet til å utføre tvangsinnkreving for sine egne krav i forlengelsen av sine kreditoroppgaver. Offentlige innkrevere som utøver særnamsoppgaver er skattefogdkontorene, skatteoppkreverne, NAVI og Statens Innkrevingssentral. Denne kompetansen er ikke like altomfattende som det den alminnelige namsmannen besitter. Blant annet vil ikke en særnamsmann ha myndighet til å gjennomføre tvangssalg eller foreta midlertidig sikring av et krav.»
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]