Nanna Meyer
| Nanna Meyer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. mars 1863[1] Åsgårdstrand | ||
| Død | 4. des. 1958[1] (95 år) | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson, jurist | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Kristiania Lærerskole Universitetet i Oslo (studieretning: juss) | ||
| Søsken | Ludvig Meyer | ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Johanne Marie («Nanna») Meyer (født 1863, død 1958) var en norsk jurist, og en av de første kvinnelige juristene i Norge. Som saksbehandler og byråsjef i Justisdepartementets lovavdeling mellom 1903 og 1928 var hun sentral i en rekke reformer i Norge. Hun var blant de første kvinnelige embedsmenn i Norge.
Virke
[rediger | rediger kilde]Hun var søster av Ludvig Meyer som også ble jurist. Hun tok i 1880 eksamen fra «Guvernanteskolen» ved Nissens Pikeskole, datidens høyeste utdannelse som var åpen for kvinner. Fra 1881 arbeidet hun i elleve år som lærer ved Frk. Falsens Pigeskole. I 1892 tok hun examen artium, som en av de første kvinnene, og i 1901 ble hun utdannet jurist. Fra 1903 til 1928 arbeidet hun i Justisdepartementets lovavdeling. Hun var involvert i en rekke lovendringer som de Castbergske barnelovene 1915 og Ektefelleloven av 1927, og er særlig kjent for sin sentrale rolle da kvinner fikk adgang til embeder i staten i 1912. I 1916 ble hun selv embedsmann da hun ble byråsjef i lovavdelingen. Nanna Meyer sognet politisk til Høyre.[2] Hun var medlem i Norsk Kvinnesaksforening.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nanna Meyer i NBL
- ^ Moksnes, Aslaug (1984). Likestilling eller særstilling?. Oslo: Gyldendal. s. 261. ISBN 8205153566.