Nationalmuseet
| Nationalmuseet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Nationalmuseet | |||
| Sted | Prinsens palé i Ny Vestergade 10 i København | ||
| Type | Nasjonalmuseum | ||
| Leder | 13 oppføringer Rane Willerslev (2017–)[1] Per Kristian Madsen (2008–2017)[1] Carsten U. Larsen (2002–2008) Steen Hvass (1996–2001) Olaf H. Olsen (1981–1995) Peter Vilhelm Glob (1960–1981) Johannes Brøndsted (1951–1960) Poul Nørlund (1938–1951) Mouritz Mackeprang (1922–1938) Sophus Müller (1892–1921) Christian Frederik Herbst (1874–1892) Jens Jacob Worsaae (1866–1874) Christian Jürgensen Thomsen (1825–1865) | ||
| Etablert | 1849 | ||
| Årlig besøkstall | 1 377 000 | ||
| Årsverk | 750±150 | ||
 Nationalmuseet 55°40′29″N 12°34′29″Ø | |||
| Adresse | Ny Vestergade 10, 1471 København K | ||
| Nettsted | https://natmus.dk/ | ||
Nationalmuseet er Danmarks statlige, kulturhistoriske hovedmuseum og omfatter så vel dansk som utenlandsk kulturhistorie. Nationalmuseet holder til i Prinsens palé ved Frederiksholms Kanal i København.
I 1994 ble museet tildelt prisen Årets museum i Europa.[2]
Samlingenes historie
[rediger | rediger kilde]Samlingene har sin opprinnelse i Kongens kunstkammer som ble grunnlagt av Frederik III rundt 1650.[3] Kunstkammeret besto av en stor samling av kunsthåndverk, malerier, etnografiske gjenstander, våpen og oldsaker. På et senere tidspunkt kom kunstkammeret fra Gottorp til og Det kgl. Mønt- og Medaillekabinet.[3] I 1807 ble det opprettet en «kgl. Kommission til Oldsagers Opbevaring» og et Oldnordisk Museum ble åpnet på loftet over Trinitatis kirke i 1819.[3]
I 1832 ble oldsakene flyttet til større og bedre lokaler på Christiansborg. Kort tid etter den nye grunnloven i 1849 hvor kongens samlinger var blitt overtatt av staten besluttet man å samle det hele i Prinsens palé. Navnet Nationalmuseet har samlingen hatt siden 1892.[3]
Utstillingene
[rediger | rediger kilde]Blant de utstilte gjenstandene fra Danmark er skatter fra vikingtokter, velbevarte moselik, gjenstander fra kirkens verden i Middelalderen og verdens største samling av gyldne altre. I tillegg kan man også se Danmarks eldste mynter, våpen og smykker fra jernalderen, funn fra jegerstenalderens boplasser, bronsealderens blåseinstrumenter – lurene, egyptiske mumier og 4 000 år gamle greske marmorfigurer.
Blant de utenlandske samlingene kan man se amuletter fra Grønland, kultgjenstander fra Amerika før Christoffer Columbus, verdens eldste malerier som forestiller Amerikas befolkning, drakter og pynt fra prærieindianerne, en japansk samurai-drakt eller indiske gudinner.
I tillegg til de permanente utstillingene har museet også ofte særutstillinger.
Kjente kulturgjenstander i museet
[rediger | rediger kilde]
Solvognen er et bronsealderfunn i bronse og gull og datert til eldre bronsealder, ca. 1400 f.Kr. Solvognen ble funnet på Nordsjælland i 1902.[4]
Gundestrupkjelen er et offerfunn som ble gjort ved Gundestrup på Nord-Jylland i 1891. Kjelen er av sølv, er ca. 1 m i diameter og består av 13 relieffplater som en gang har vært sammenhengende. Den er datert til mellom 300 f.Kr.–300 e.Kr.
Egtvedpiken fra ca. 1 360 f. Kr. er permanent stilt ut på museet. Hun var en ung pike på mellom 16 og 18 år som ble gravlagt i dagens Egtved og er et av de best bevarte arkeologiske funn fra bronsealderen. Graven ble oppdaget i 1921.
Huldremosekvinnen er et annet moselik. Hun ble funnet i Huldremosen på Djursland i 1879. Liket stammer fra et tidspunkt mellom 160 f.Kr. og 340 e.Kr. og var iført et skinnslag av fåreskinn og et skjørt vevet av naturfarvet ull. Før hun ble lagt i myren har den høyre armen hennes blitt skåret nesten helt av.[7]
Hjortspringbåten er et treskip fra jernalderen funnet i Hjortspring Mose på Als i 1921. Båten stammer fra cirka 350 f.Kr.
Gullhornene ble funnet ved Gallehus ved Møgeltønder i henholdsvis 1639 og 1734. I 1802 ble de stjålet og smeltet om, men på bakgrunn av tegninger er det laget kopier som er stilt ut på Nationalmuseet. De originale hornene har blitt datert til det 5. århundre; slutten av romersk jernalder.[6]
Nationalmuseets andre avdelinger
[rediger | rediger kilde]Nationalmuseet har per 2014 en lang rekke avdelinger, blant annet Brede Værk, Frihedsmuseet, Frilandsmuseet, Frøslevleiren, Fyrskipet Gedser Rev, Klunkehjemmet, Kommandørgården, Kongernes Jelling, Liselund, Musikmuseet, Orlogsmuseet, Tøjhusmuseet og Vikingeborgen Trelleborg.[8]
Museets ledelse
[rediger | rediger kilde]- 1825–1865 Christian Jürgensen Thomsen
- 1866-1874 Jens Jacob Worsaae
- 1874-1892 Christian Frederik Herbst
- 1892-1921 Sophus Müller
- 1922-1938 Mouritz Mackeprang
- 1938-1951 Poul Nørlund
- 1951-1960 Johannes Brøndsted
- 1960-1981 Peter Vilhelm Glob
- 1981-1995 Olaf H. Olsen
- 1996-2001 Steen Hvass
- 2002-2008 Carsten U. Larsen
- 2008-2017 Per Kristian Madsen[9][10]
- 2017– Rane Willerslev
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b natmus.dk[Hentet fra Wikidata]
- ^ The European Museum Forum Arkivert 26. august 2014 hos Wayback Machine. (besøkt 24. august 2014)
- ^ a b c d Nationalmuseets historie Arkivert 26. august 2014 hos Wayback Machine. (besøkt 24. august 2014)
- ^ a b Om Solvognen fra Nationalmuseet Arkivert 20. desember 2016 hos Wayback Machine. (besøkt 24. august 2014)
- ^ Gundestrupkarret Arkivert 9. april 2012 hos Wayback Machine.
- ^ a b Guldhornene m. undersider Arkivert 19. august 2014 hos Wayback Machine. fra Nationalmuseet (besøkt 24. august 2014)
- ^ Kvinden fra Huldremose Arkivert 26. februar 2010 hos Wayback Machine. fra Nationalmuseet
- ^ Besøg museerne Arkivert 11. august 2014 hos Wayback Machine. fra Nationalmuseet (besøkt 24. august 2014)
- ^ Nationalmuseets ledelse (besøkt 24. august 2014)
- ^ Per Kristian Madsen ny direktør for Nationalmuseet Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine. fra Historie online (besøkt 24. august 2014)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (da) Offisielt nettsted
- (en) Nationalmuseet, Copenhagen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
