Naturvernforbundet

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Naturvernforbundet
Offisielt navn		Norges Naturvernforbund
Org.form		Forening/lag/innretning
Org.nummer		938418837
Stiftet		18. februar 1914[1]
Land		Norge
Hovedkontor		Oslo
		Truls Gulowsen
Medlemskap		Friends of the Earth Europe RORG-samarbeidet (ukjent–2021)[2]
Antall medlemmer		35 000[3]
Nettsted		naturvernforbundet.no

Naturvernforbundet (offisielt Norges Naturvernforbund^[4]) er Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon, grunnlagt i 1914. Naturvernforbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon med over 35 000 medlemmer og rundt 100 fylkeslag og lokallag i hele landet. Medlemmene er grunnlaget for organisasjonen og utøver det lokale arbeidet. Medlemmene er organisert i lokallag, som igjen er organisert i fylkeslag.

Naturvernforbundet arbeider for å beskytte natur og miljø, og jobber med et bredt spekter av saker innen miljø- og naturvern. Organisasjonen er en viktig samfunnsaktør og jobber politisk for områdevern, vassdragsvern, artsvern, reduksjon av klimautslipp, energisparing, samferdsel, miljøgifter, skogbruk, fiske og oppdrett. Naturvernforbundet jobber også internasjonalt, med partnerorganisasjoner i blant annet Russland, Ukraina, Togo og Mosambik.

Naturvernforbundet er moderorganisasjonen til Natur og Ungdom og Miljøagentene, og forbundet var i sin tid med å etablere Regnskogfondet og Utviklingsfondet. Naturvernforbundet er tilsluttet den internasjonale organisasjonen Friends of the Earth, et av verdens største nettverk for miljøorganisasjoner.

Naturvernforbundet består av fylkes- og lokallag samt et nasjonalt sekretariat. Organisasjonen har fylkeslag i alle landets fylker, og til sammen ca. 100 lokallag. Et lokallag kan dekke én eller flere kommuner.

Naturvernforbundets høyeste myndighet er landsmøtet, som samles annethvert år. Mellom landsmøtene ledes forbundet av et landsstyre med representasjon fra fylkeslagene, og av et sentralstyre med fem medlemmer. Leder for begge disse er organisasjonens valgte leder Truls Gulowsen. Generalsekretær Gro Holstad leder den daglige driften i Naturvernforbundets sekretariat, som holder til i Mariboesgate 8 i Oslo sentrum. Der sitter de fleste av Naturvernforbundets ca. 30 ansatte, med unntak av tre ansatte i hhv Kragerø, Trondheim og Hadsel. I tillegg har fylkeslagene i Hordaland, Rogaland og Oslo og Akershus egne kontorer med flere ansette, samt at flere fylkeslag har egne fylkessekretærer og prosjektansatte.

Naturvernforbundets regnskap for 2017 viste en omsetning på drøye 28 millioner, hvorav ca. 2 millioner kom fra medlemskontingenter, nær 7 millioner som grunnstøtte fra Miljøverndepartementet og 8 millioner i annen offentlig prosjektstøtte.

Natur og Ungdom er Naturvernforbundets ungdomsorganisasjon, mens Miljøagentene er Naturvernforbundets barneorganisasjon. Naturvernforbundet er tilsluttet den internasjonale organisasjonen Friends of the Earth, et av verdens største nettverk for miljøorganisasjoner.

Norges Naturvernforbund gir ut medlemsbladet Natur & miljø.

Naturvernforbundet (som den gang het Landsforeningen for naturfredning i Norge) ble offisielt stiftet 18. februar 1914, men startet ikke sin virksomhet før oktober 1916. Organisasjonen skulle «vække og vedlikeholde sansen og interessen hos vort folk for at verne landets natur». Organisasjonens første formann var Hjalmar Broch.

I 1936 byttet organisasjonen navn til Landsforbundet for naturfredning i Norge. Mellomkrigstiden var ellers ingen storhetstid for organisasjonen. I 1939 hadde Landsforbundet et regnskap på ca. 3000 kroner, inkludert statsstøtte på 750 kroner. Medlemstallet, som hadde ligget på 2-300 de første årene, sank til rundt 100 de siste årene før krigen. Det ble ikke bedre under krigen. Kretsforeningene gikk enten i dvale eller i oppløsning mens krigen pågikk, og etter frigjøringen tok det flere år før aktiviteten kom i gang igjen. I 1951 kom også navneskifte nummer to, og organisasjonen het fra nå av Landsforbundet for naturvern i Norge.

I 1954 kom lov om naturvern, som ble et vendepunkt i norsk naturverns historie, fordi den åpnet for opprettelse av nasjonalparker. Også opprettelsen av Statens naturvernråd bidro til at naturvernarbeidet i Norge fikk et løft. 29. oktober 1962 fikk organisasjonen nye vedtekter og sin tredje navneendring, og ble til Norges Naturvernforbund. Naturvernforbundets første landsmøte ble holdt i mars året etter. Åtte kretsforeninger stilte, og Anders Hagen ble valgt til formann, mens Magne Midttun ble ansatt som generalsekretær. Midttun skulle lede og prege organisasjonen i over 15 år. I 1964 sa daværende kronprins Harald seg villig til å være Naturvernforbundets høye beskytter. Medlemsbladet Norsk Natur kom med sitt første nummer i 1965.

De første 50 årene var Naturvernforbundet en organisasjon for få, men kvalifiserte medlemmer som vesentlig drev med klassisk naturvern. På 60- og 70-tallet begynte imidlertid organisasjonen å jobbe med et mye bredere spekter av saker. Naturvernforbundet var heller ingen radikal organisasjon, men gjennom 70-tallet begynte organisasjonen å bli mer kritisk til myndighetens natur- og miljøvernarbeid. Blant annet ble oljeforurensning, sur nedbør og vassdragsutbygging satt på dagsordenen.

Kampen for å redde Mardalsfossen i 1970 ble starten på en ny epoke i norsk naturvern, men drøye 10 år etter kom det som fortsatt står som en av de største naturvernaksjonene i norsk historie – knyttet til Alta-konflikten. Alta-saken fikk enorm nasjonal oppmerksomhet, og temperaturen i debatten var høy. Til tross for dette, dalte Norges Naturvernforbunds medlemstall på denne tiden, før det utover 80-tallet steg kraftig igjen og nådde sin topp på rundt 40 000 i 1991.

Etter en nedgang på 1990-tallet har medlemstallet har vært jevnt stigende de siste årene. I 2001 var det nede i vel 16 000, mens det i 2012 hadde økt til 20 000. I 2021 hadde Naturvernforbundet over 35 000 medlemmer.

Organisasjonen fylte 100 år i 2014 og ga da ut en jubileumsutgave av medlemsmagasinet Natur og miljø. ^[5]

Naturvernforbundet jobber med et bredt spekter av saker.^[6]

Opp igjennom historien har klassisk naturvern vært Naturvernforbundets hovedbeskjeftigelse. Også i dag står dette politikkområdet svært sterkt i organisasjonen. Vern av områder, naturtyper og arter er kjerneområder for organisasjonen både lokalt og nasjonalt. Skog, marine områder, vassdrag og fjellnatur er blant naturtypene Naturvernforbundet jobber mest for å bevare. Organisasjonen er aktiv i rovdyrdebatten, og har i mange år jobbet mye for å ta vare på den sterkt truede fjellreven i Norge.

Klimasaken er et annet stort satsningsområde for Naturvernforbundet. De har fulgt internasjonale klimaforhandlinger, og kjempet for at Norge skal skjerpe sine klimamål og gjennomføre reelle utslippskutt. Gjennom prosjekter som «Oljefri» og «Energismart» ønsker de å kjempe for effektiv energibruk, og mot bruk av fossile energikilder. De siste årene har forbruksarbeidet fått en sentral posisjon, og prosjektet «Ta vare på det du har» oppfordrer til reparasjoner fremfor bruk-og-kast. Kampen mot plastforsøpling og plastforurensning har tatt mer plass de siste årene.

Naturvernforbundet har i mer enn 25 år jobbet med internasjonale prosjekter knyttet til energi, utvikling og miljø. Forbundet har prosjekter i flere land i Sentral- og Øst-Europa, Sentral-Asia og Afrika. Mål med det internasjonale arbeidet er å bidra til å styrke miljøhensyn, ved å bygge opp lokal miljøbevegelse og lokal kompetanse.

Naturvernforbundet er medlem av den verdensomspennende paraplyorganisasjonen Friends of the Earth.

Naturvernforbundet har jobbet med sedimentopprydding og miljøgiftkildesporing langs norskekysten siden tidlig på 90-tallet. De senere årene har Naturvernforbundet gått ut mot deponering av gruveavgangsmasser i Bøkfjorden i Sør-Varanger og planlagte gruveavfallsdeponier i Førdefjorden og Repparfjorden. Forbundet har også støttet oppryddingsaksjoner i forurensete sedimenter flere steder.

• Naturvernforbundet