Negros Occidental

Negros Occidental
Land		Filippinene
Region		Western Visayas
Status		Provins
Grunnlagt		1. januar 1890
Hovedstad		Bacolod City
Postnummer		6100–6132
Retningsnummer		34
Areal		7 802,54 km²
Befolkning		2 623 172[1] (2020)
Bef.tetthet		336,19 innb./km²
Antall husholdninger		563 594
Nettside		www.negros-occ.gov.ph/
Negros Occidental 10°25′00″N 123°00′00″Ø
Negros Occidental på Commons

Negros Occidental er en filippinsk provins i landsdelen Visayas. Den omfatter den nordvestlige halvparten av øya Negros. Den andre halvparten er dekket av provinsen Negros Oriental. Provinshovedstaden er Bacolod City.

Todelingen av øya følger omtrent språkgrensen mellom cebuano og ilongo. Negros Occidental favner alle de ilongotalende delene, skjønt en del i nordøst er cebuanotalende.

Øya het tidligere Buglas. Mange av innbyggerne var mørkhudede fra en av de første immigrasjonsbølger til de filippinske øyene, en gruppe spanjolene kalte negritos. Spanjolene gav øya navn etter dem. Occidental betyr vestlige.

Provinsen Negros ble til allerede i 1734 da Negros ble eget militærdistrikt, med kolonialhovedsete i Ilog. I 1795 ble setet flyttet til Himamaylan til det i 1849 ble flyttet til Bacolod. Den 1. januar 1890 ble provinsen Negros Oriental utskilt og slik fikk rest-provinsen - Negros Occidental - sine nåværende (2019) grenser.

Det spanske koloniherre kom toil sin avslutning med den filippinske revolusjon med maktovertagelsen ved negritiske revolusjonsstyrker anført av general Aniceto Lacson og Juan Araneta som stod i forbund med nasjonalbevegelsen Katipunan. Cantonal Government of the Republic of Negros fulgte, men denne statsdannelse varte imidlertid bare til mai 1898 med den amerikanske invasjon, og er stattet av en provisorisk amerikansk militærforvaltning. Først den 20. april 1901 innsatte de nye koloniherrer den sivil provinsadministrasjon.

Under den japanske okkupasjon under andre verdenskrig ble det organisert militær motstand av guvernør Alfredo Montelibano. Etter frigjøringen av Negros under slaget om Visayas i 1945 ble de tildels betydelige ødeleggelser på øya gradvis resparert.

Provinsens sosioøkonomiske utvikling er i stor grad knyttet til sukkerrørsplantasjer og sukkerraffinering. Fra midten av 1800-tallet ble stadig større deler av jordbruket viet til sukerproduksjonen. På 1950- og 1960-tallet stod denne så kalte «sukkerprovinsen» for ca. 60 % av den filippinske sukkerproduksjon. Dette genererte store inntekter, men også en avhengighet av ett enkelt produkt. Dette førte også til en sosio-økonomisk krise. I 1983 førte en langvarig tørkeperiode til dårligee avlinger, i 1984 ødela tyfonenene Nitang og Undang stirorde deler av avlingene. Samtidig falt de internasjonale sukkerpriser kraftig. På Negros falt soasalproduktet og sosial elendighet bredte om seg i befolkningen. Det toppet seg i 1986 med et folkekrav om en utskillelse av en ny provins - Negros Nord -, det ble også slik forsøkt, men den filippinske forfatningsdomstol annullerte skrittet. Siden 1987 har man tilstrebet større mangfold innen landbruket, og man har satset mer på andre næringer, som for eksempel turismen.

Negros Occidental er delt i 13 "cities" (bykommuner) og 19 "municipalities" (landkommuner) per 30. september 2019.^[2]

• 
  Prokatetralen i Silay City
• 
  Skulptur av Bonifacio i Talisay City
• 
  Paseo de Flores-brønnen i San Carlos City
• 
  Capitol i Bacolod City
• 
  Kanlaon-vulkanen i skyene

• Offisielt nettsted
• (en) Negros Occidental – kategori av bilder, video eller lyd på Commons