Nestlé

Nestlé
Nestlés hovedkontor i Vevey i Sveits
Offisielt navn		Nestlé S.A.
Org.form		Aksjeselskap
Bransje		Næringsmiddelindustri
Etablert		1866
Eier(e)		Tilbakekjøpte aksjer (2015)[1] BlackRock (2009–)[1] Norges Bank Investment Management (2016)[2]
Datterselskap		17 oppføringer Nestlé Waters Nestlé (United States)[3] Nestlé (Canada)[4] Orion Osem (company) Froneri Nestlé Česko BlueTriton Brands Nespresso Nestlé Rossiya Nestlé Deutschland Nestlé India Nestle España Cereal Partners Worldwide Unilac, Inc. (1936–) Tivall CZ Rowntree's
Eierandel i		10 oppføringer L'Oréal (2016)[5] L'Oréal (2023) Kit Kat Smarties Stouffer's Vittel Maggi After Eight Quality Street Walnut Whip
Hovedkontor		Vevey (Sveits)
Land		Sveits
Produkt(er)		8 oppføringer Nescafé Nesquik drikkevann Nestea El Chaná Nespresso Vascolet Café El Águila
Grunnlegger(e)		Henri Nestlé
Adm.dir.		Ulf Schneider (2017)
Daglig leder		Ulf Schneider (2017–)
Antall ansatte		270 000[6] (2023)
Salgsinntekter		12 326 000 000 sveitserfranc (2022)[7]
Omsetning		94 424 000 000 sveitserfranc (2022)[7]
Resultat		9 270 000 000 sveitserfranc (2022)[7]
Markedsverdi		237 363 000 000 sveitserfranc (31. desember 2018)[8]
Nettsted		Offisielt nettsted (en)
Nestlé 46°28′01″N 6°50′06″Ø

Nestlé er et sveitsisk multinasjonalt selskap. Det er verdens største produsent av mat- og drikkevarer, og Nestlés produktportefølje inkluderer barnemat, kaffe og te, frokostblandinger, sjokolade og konfekt, flaskevann, meieriprodukter, iskrem, frossenmat, dyremat og snacks.

Selskapet har 418 fabrikker i 86 land, selger sine produkter i 189 land, og har 323 000 ansatte (2017).^[9][10] De har sitt hovedkontor i Vevey i Sveits, og ledes av belgiske Paul Bulcke. Nestlé er notert på Zürich-børsen under tickeren NESN, og hadde per 1. mars 2018 en børsverdi på 234 milliarder sveitsiske franc (ca. 2000 milliarder norske kroner).^[11] I 2015 omsatte selskapet for 88,8 milliarder sveitsiske franc (drøyt 776 milliarder norske kroner), og hadde et resultat før skatt på rundt 83 milliarder kroner.^[12]

Brødrene Charles og George H. Page startet selskapet Anglo-Swiss Condensed Milk Company i 1866, og tok dermed kondensert melk fra USA til Europa. Deres mest kjente varemerke var Milkmaid.^[13] Frem mot århundreskiftet ekspanderte selskapet stort, og de hadde en dominerende posisjon i Europa, Asia og Afrika.^[14] I parallell med Anglo-Swiss hadde også selskapet Nestlé vokst frem. Begynnelsen på selskapet skjedde i 1867, da den tyskfødte sveitseren Henri Nestlé fant opp en barnegrøt basert på kondensert melk, mel og sukker. Denne ble solgt under varemerket Farine Lactée Nestlé. I 1870 var produksjonen oppe i halvt tonn om dagen med distribusjon i fire land, og bare tre år senere hadde de utvidet distribusjonen til over 20 land.^[15] Henri Nestlé trakk seg ut av selskapet og solgte det til en investorgruppe allerede i 1875, men det sterke varemerket ble videreført av de nye eierne.^[16]

Anglo-Swiss fryktet at Nestlés barnegrøt skulle bli en farlig konkurrent til deres Milkmaid, og Anglo-Swiss lanserte derfor sin egen barnegrøt i 1878. Nestlé svarte med å lansere sin egen kondenserte melk, og i årene som fulgte utviklet konkurransen seg til en priskrig der begge sider kuttet prisene helt til smertegrensen. Krefter i den større Anglo-Swiss vurderte allerede nå å kjøpe opp den mindre Nestlé, men grunnlegger George H. Page gikk imot og ville heller vokse på egenhånd, spesielt i USA.^[17]

George H. Page gikk bort i 1899. Selskapet la nå sin kostbare USA-satsing på is, og i 1902 solgte Anglo-Swiss de ti amerikanske fabrikkene sine for heller å fokusere på andre markeder. Tiden var også kommet for å børste støv av ideen om sammenslåing med Nestlé, men Anglo-Swiss' aksjonærer avviste i første omgang planene, så de to selskapene gikk inn i det nye århundret som konkurrenter, i alle fall enn så lenge.^[14]

Forhandlinger om en sammenslåing fortsatte imidlertid i det skjulte, og gjennombruddet kom da meglerne la frem et forslag om en sammenslåing på like vilkår: Aksjekapitalen i det sammenslåtte selskapet skulle fordeles jevnt mellom aksjonærene i Anglo-Swiss og Nestlé. Sammenslåingen ble kunngjort i februar 1905, og de to selskapenes generalforsamlinger godkjente avtalen i løpet av våren. Det nye selskapet fikk navnet Nestlé and Anglo-Swiss Condensed Milk Company, og omfattet 18 moderne fabrikker: syv i Sveits, fem i Storbritannia, tre i Norge, og ett i hvert av landene Tyskland, USA og Spania.^[18]

I 1930-årene samarbeidet forskere hos Nestlé med brasilianske myndigheter om utviklingen av kaffe i pulverform, som kun skulle blandes ut med varmt vann for å kunne drikkes. Utviklingen av det nye produktet tok syv år før det kunne lanseres 1. april 1938, og det fikk navnet Nescafé – et portmanteau av «Nestlé» og «café». Den nye prosessen første til store endringer i kaffebransjen, da den tillot produksjon i industriell skala og dermed sørget for at store avlinger med kaffebønner ikke lenger gikk til spille.^[19]

I 1947 kjøpte Nestlé opp suppe- og krydderprodusenten Maggi, og senere fulgte også det britiske matkonserveringsselskapet Crosse & Blackwell (1960), frossenmatprodusenten Findus (1962), vannmerket Vittel (1969), juiceprodusenten Libby's (1971) og frossenmatprodusenten Stouffer's (1973). I 1974 gikk Nestlé inn i nye bransjer ved å kjøpe halvparten av kosmetikkprodusenten L'Oréal, og i 1977 kjøpte Nestlé også opp det farmasøytiske selskapet Alcon. I 1979 ble den franske meieriprodusenten Chambourcy kjøpt opp, Carnation fulgte i 1985, og i 1988 ble den britiske sjokoladeprodusenten Rowntree Mackintosh og italienske Buitoni kjøpt opp. I 1992 kjøpte Nestlé opp vannmerket Perrier, i 1994 dyrematprodusenten Alpo, og i 1997 dyrematavdelingen til britiske Spillers.^[20]

Ved inngangen til 1970-årene ble Nestlé innblandet i kontroverser rundt markedsføring og salg av morsmelkerstatning i utviklingsland. Selskapet delte ut gratisprøver av morsmelkerstatningen sin ved fødeklinikker, og selgere kledd som medisinsk personell gjorde sitt beste i å overbevise nybakte mødre om at morsmelkerstatning var sunnere for de nyfødte barna enn amming. Så fort en mor slutter å amme stopper kroppens produksjon av morsmelk, og hun har dermed ikke noe annet valg enn å fortsette med å kjøpe morsmelkerstatning.^[21]

Kritikere mente at det var tre hovedproblemer med Nestlés markedsføringstrategier: 1) Spedbarn fikk ikke de viktige antistoffene som morsmelk inneholder, og ble dermed mer mottagelige for sykdom, 2) Mødre forstod ikke eller hadde ikke råd til å bruke sterilt (kokt) vann, noe som gjorde at babyer fikk i seg urent vann, og 3) Mødre hadde ikke råd til å kjøpe nok morsmelkerstatning, og tynnet derfor ut produktet før de gav det til babyene, noe som førte til underernæring. En organisert boikott av Nestlé begynte i USA i 1977, og det var ikke før Verdens helseorganisasjon (WHO) fikk innført nye regler for markedsføring av morsmelkerstatning at boikotten tok slutt i 1984.^[22] Dette ble imidlertid ikke slutten på kontroversen, og i årene som fulgte mente kritikerne at Nestlé og andre produsenter ikke fulgte WHO-reglene. Nye boikotter fulgte, også i Norge, der organisasjonen Ammehjelpen i 1989 startet en boikottkampanje mot Nestlés produktportefølje.^[23]

Alle oppkjøpene gjorde at Nestlé rundt årtusenskiftet eide tusenvis av varemerker, og mange av disse – Nestlés eget navn, og blant annet Nescafé, Maggi og Friskies – var i bruk i hele verden. I 2015 var selskapet verdens største produsent av næringsmidler, og selskapets seks mest kjente varemerker stod for mer enn 70 % av inntektene. Av disse er Nestlés eget merkenavn det helt klart største, med en andel på 40 % av selskapets inntekter.^[24]

Norge var det første landet Nestlé etablerte seg i utenfor Sveits.^[25] Nestlé Norge har per 2018 ca. 300 ansatte og en omsetning på 1,9 milliarder kroner. Hovedkontoret ligger på Skøyen i Oslo, og administrerende direktør er Vladimir Wendl.^[26]

I 1997 ble Nestlé Norge en del av Nestlé Norden, med hovedkontor i København.^[27][28]

I 1898 kjøpte selskapet som få år senere skulle bli Nestlé opp Kapp Melkefabrikk som produserte Viking Melk (kondensiert sukret melk) på Kapp i Østre Toten. Dette var Nestlés første utenlandsinvestering. I 1905 ble fabrikken på Kapp slått sammen med The Norwegian Condensed Milk Co. på Hamar til Nestlé & Anglo-Swiss Condensed Milk Co., et selskap som i 1915 ble til De Norske Melkefabrikker. Ni år senere kjøpte selskapet en fabrikk i Levanger som produserte kondensert melk og melkepulver.^[27] Fabrikken på Kapp ble lagt ned i 1928.^[29]

I 1930 kom Maggi buljongterninger på det norske markedet, og i 1949 Hamar Pålegg, senere forkortet til «HaPå». Idéen bak det populære pålegget oppsto under krigen, da mange familier karamelliserte sukret kondensert melk i hjemmene sine. Utover i 1950-årene ble mange nye produkter fra Nestlé lansert på det norske markedet, blant annet flere typer barnemat og Nescafé, som mellom 1953 og 1962 ble produsert på Hamar.^[27]

I 1962 kjøpte Nestlé det svenske selskapet AB Findus. Datterselskapet A/S Findus har hatt produksjon av dypfryst fiskefilét i Hammerfest siden 1952 og dypfryste grønnsaker og kjøttprodukter andre steder i landet siden slutten av femtiårene. To år senere byttet De Norske Melkefabrikker navn til A/S Nestlé Norge, siden virksomheten ikke lenger utelukkende baserte seg på melkekonserver. Fra 1972 ble det også produsert dypfryste produkter i Hedrum i Larvik.^[27]

I 1997 dannet Nestlé-selskapene i Norge, Sverige, Danmark og Finland Nestlé Norden.^[27] Samme år kjøpte Nestlé en del av Drammens Is, og gikk dermed inn på iskremmarkedet i Norge. I 2004 ble iskremvirksomheten lagt ned.^[30] På det meste hadde Nestlé Norge ca. 870 medarbeidere og produksjon ved fire fabrikker. I 2000 skilte Nestlé og Findus lag etter 26 års samarbeid, og året etter ble fabrikken i Levanger solgt.^[31][32] I 2008 ble fabrikken på Hamar lagt ned.^[33]

Liste over produkter/varemerker tilhørende Nestlé som selges på det norske markedet (2015):

• Barnemat
• Drikkevarer:
  • Nescafé
  • Nescafé Dolce Gusto
  • Nespresso
  • Nesquik (sjokoladepulver)
  • Lion (sjokoladepulver)
  • Nestea (distribueres og markedsføres gjennom Coca-Cola i Norge)
• Sjokolade og konfekt:
  • Smarties
  • After Eight
  • Lion
  • Quality Street
• Frokostblandinger:
  • Cheerios Havre
  • Cheerios Multi
  • Fitness
  • Lion
  • Nesquik
• Kulinariske produkter:
  • Maggi buljonger og fonder
  • Maggi potetmos
  • Maggi Mix
  • Maggi Juicy Chicken
  • Maggi Crispy Chicken
  • Viking Melk
• Dyrefôr:
  • Purina
• Iskrem:
  • Lion (distribueres og markedsføres av Diplom-Is i Norge)

Anvendt litteratur

• Biswas-Tortajada, Andrea; Biswas, Asit K. (2015). Sustainability in Coffee Production: Creating Shared Value Chains in Colombia. Routledge. ISBN 9781317450054. 
• Boyd, Colin (2012). «The Nestlé Infant Formula Controversy and a Strange Web of Subsequent Business Scandals». Journal of Business Ethics. 106 (3): 283–293 – via jstor. 
• Franzen, Giep; Moriarty, Sandra E. (2015). The Science and Art of Branding. Routledge. ISBN 9781317454670. 
• Jacobsen, Alf R.; Hellevik, Per J. (1998). 100 år i norsk mat. [Billingstad]: Nestlé Norge. 

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Nestlé – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Nestlé Norge