Nevrologi

Nevrologi er læren om sykdommer i nervesystemet. En utdannet lege som har gjennomgått ytterligere spesialisering og sertifisering i nevrologi kalles derfor en nevrolog. Spesialistutdannelsen tar ytterligere seks og et halvt år fra man er ferdig utdannet og autorisert som lege.

Moderne nevrologi vokste frem i Mellom-Europa på 1800-tallet, kanskje spesielt i Tyskland, Frankrike, Østerrike og litt senere i England. I senere år har imidlertid USA dominert utviklingen. Den første nevrologiske spesialavdelingen i Norge ble opprettet på Rikshospitalet i Oslo i 1895 og Christopher Blom Leegaard (1851–1921) ble ansatt som overlege ved avdelingen.^[1] Året etter ble Leegaard utnevnt til professor i nevrologi, som den andre i verden.^[1] Den første var Jean-Martin Charcot (1825–1895) i Paris.^[2] Den norske legeforening regner per 2022 med cirka 300 yrkesaktive nevrologer i Norge. De fleste arbeider ved en av landets nevrologiske sykehusavdelinger, mens et mindre antall er privatpraktiserende.

For å komme til en nevrolog i den offentlige helsetjenesten i Norge må du ha henvisning fra en lege. Det er som regel ganske lang ventetid, men dette varierer avhengig av hva henvisningen gjelder. Det kan også være variasjoner i ventetiden fra fylke til fylke. For å komme til en privatpraktiserende nevrolog trenger man ikke henvisning. Ventetiden er også gjerne betydelig kortere, men man må betale for konsultasjonen av egen lomme. Hos privatpraktiserende nevrologer med avtalepraksis betaler man bare egenandel, men for å komme dit trenger man henvisning fra lege og ventetiden kan være like lang som i den offentlige helsetjenesten.

Nevrologen foretar nevrologisk utredning, diagnostisering, behandling og tilrettelegging for etterbehandling av pasienter med lidelser i det sentrale- og perifere nervesystemet. Sentralnervesystemet omhandler nervene som finnes i hjernen og ryggmargen, mens det perifere nervesystemet omhandler alle de av kroppens nerver som ligger utenfor hjernen og ryggmargen.

En rekke nevrologiske tilstander som det tidligere ikke fantes noen behandling for, kan nå behandles. Faget nevrologi har derfor forandret seg betydelig, og er i dag et akutt fag. Om lag 90 % av pasientene som legges inn i nevrologiske sykehusavdelinger, innlegges for øyeblikkelig hjelp. Nevrologisk utredning innebærer først og fremst en grundig sykehistorie med nøye beskrivelse av hvordan symptomene oppsto. Dernest gjøres en nevrologisk undersøkelse, som innebærer å kartlegge funksjonen til nervesystemet. Bildediagnostikk, spesielt MR, men også CT, er blitt en stadig viktigere del av diagnostikken. I tillegg har nevrologen en rekke andre metoder til rådighet, blant annet Elektroencefalogram (EEG), ENG og EMG, samt andre metoder innen klinisk nevrofysiologi. Blodprøver kan også avsløre mange nevrologiske tilstander. I de senere år har dessuten muligheten for genetiske undersøkelser økt.

I tillegg til å følge opp pasienter i sykdomskategoriene, innebærer nevrologifaget å avklare om pasienter med visse symptomer har en sykdom i nervesystemet eller ikke. En rekke slike symptomer er vanlige og ofte ufarlige, men kan representere alvorlig sykdom som krever rask innsats for å unngå alvorlig sykdom eller varige men. Derfor utreder man i dag ikke sjelden symptomer som isolert sett kan virke beskjedne. Særlig har fremveksten av trombolytisk behandling av akutt hjerneslag forandret nevrologifaget.

• Anfall med bevissthetstap
• Alvorlig eller kronisk hodepine, særlig når den har oppstått plutselig, har endret karakter eller er svært kraftig eller langvarig
• Isjias
• Svimmelhet og balanseforstyrrelser
• Bevegelsesforstyrrelser, det vil si muskulatur som lammes eller ikke virker som den skal
• Symptomer på hjerneslag. De typiske symptomene er ansiktslammelse, lammelse i en arm eller et ben, problemer med å snakke, enten ved at språkfunksjonen er endret, eller ved at man ikke greier å snakke klart (FAST-symptomene).

Eksempler på nevrologiske lidelser inkluderer blant annet:

• Hjerneslag
• Hemorrhagisk hjerneslag (hjerneblødning)
• Primære hodepiner (migrene, klasehodepine, spenningshodepine med mer)
• Sekundære hodepiner (hjernerystelse, hjerneslag, hjerneblødning, homeostasehodepine, hypertensjonhodepine, medikamentoverforbrukshodepine, nakkeslenghodepine, cervikogen hodepine med mer)
• Ekstrakranielle hodepiner (trigeminusnevralgi, oksipitalisnevralgi, nakke-tungesyndrom, Tolosa-Hunt syndrom med mer)
• Multippel sklerose med mer
• Hydrocephalus (vannhode)
• Alzheimers sykdom
• Bevegelsesforstyrrelser, for eksempel Parkinsons sykdom, Huntingtons sykdom, chorea, essensiell tremor, dystoni, dyskinesi med mer
• Epilepsi
• Infeksjonssykdommer i nervesystemet, for eksempel Borreliose med mer
• Døgnrytmeforstyrrelser

• Nevrokirurgi
• Nevroanatomi
• Nevropsykologi
• Klinisk nevrofysiologi
• Nevroradiologi

• (en) Neurology – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av nevrolog
• Artikler om Genetikk og nevrologi i Tidsskrift for Den norske legeforening
• Norsk nevrologisk forening
• Helsebibliotekets sider om nevrologi