Nevrotoksin

Nevrotoksiner eller nervegift er giftstoffer som særlig angriper nervesystemet gjennom å hemme nevronenes funksjoner,[1]og nevroner finnes i hele hjernen og nervesystemet. Nevrotoksiner er til stede i store antall i det naturlige miljøet rundt oss. Noen giftige dyr, som for eksempel giftslanger med flere, produserer nevrotoksiner selv, men også tungmetaller, som bly og lignende, er nevrotoksiner. Nevrotoksiner brukes dessuten av noen regjeringer for mengdekontroll og krigføring.

Giften virker gjennom å påvirke nervecellenes aksjonspotensial eller gjennom å virke på signaloverføringen i synapsene. Symptomene kan være både sensoriske og motoriske. Sensoriske symptomer kan gi seg utslag i form av vedvarende smerter og prikking i huden, nummenhet og helt eller delvis tap av følelse ett eller flere steder på kroppen. Motoriske symptomer kan gi seg utslag i form av sløvhet, skjelvinger, kramper og lammelser.[2]

Nevrotoksiner kan oppstå på flere måter, for eksempel som følge av miljøforurensing, der dyr og mennesker påvirkes av tungmetaller (eksempelvis bly og kvikksølv) og enkelte løsemidler. Stivkrampe- og difteribakterier produserer også nevrotoksiner.[3][2]

Det finnes to måter å bli eksponert for nevrotoksiner; akutt og kronisk eksponering. Akutt eksponering kan for eksempel være en slangebitt, mens kronisk eksponering innebærer langsom eksponering over tid, som for eksempel forgiftning av tungmetaller.

Nevrotoksiner kan forårsake permanent skade på nervesystemet og gi nevrologiske senskader og/eller sykdom. De kan også være dødelige, som følge av at hjernen og nervene skades eller bedøves, slik at viktige kroppsfunksjoner i det autonome nervesystemet slutter å fungere.[4] Noen ganger kan kjemikalier brukes til å blokkere funksjonen til et nevrotoksinene, men ikke alltid.

Medisinsk bruk

[rediger | rediger kilde]

Nevrotoksiner kan også være medisinsk fordelaktige. I så måte brukes for eksempel botulinumtoksin til en rekke formål innen medisinen, inkludert som profylakse mot lidelser som migrene (PREEMPT-regimet) og klasehodepine, samt til behandling av vedvarende muskelspasmer i føtter, ankler, håndledd, hender, øyelokk, ansikt, nakke og skuldre hos voksne (for barn kun føtter og ankler). Det brukes dessuten til å behandle overaktiv blære med urinlekkasje (injiseres i blæreveggen) og kraftig svetting i armhulene med mer.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Radio, Nicholas M.; Mundy, William R. (2008). «Developmental Neurotoxicity Testing in Vitro: Models for Assessing Chemical Effects on Neurite Out-growth». NeuroToxicology. 29 (3): 361–376. PMID 18403021. doi:10.1016/j.neuro.2008.02.011. 
  2. ^ a b Levy, Finn. (2009, 13. februar). Nevrotoksin. I Store medisinske leksikon. Besøkt 2016-04-24.
  3. ^ Frøy Lode Wiig. 2006-04-24. Miljøtrusler mot barn og ungdom. Kunnskapssenteret for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet. Forskning.no Besøkt 2016-04-24.
  4. ^ SML (2021) Nervegift i Store medisinske leksikon. Verifisert 2021-12-30