Nicolai Lumholtz
| Nicolai Lumholtz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 19. sep. 1729 | ||
| Død | 20. juni 1819 (89 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest, sogneprest | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Nicolai Lumholtz (født 19. september 1729, død 20. juni 1819) var dansk-norsk prest og titulær biskop. Han var født i København som sønn av bokholder og kontrollør Niels Lumholtz. Lumholtz er kjent for sitt lange virke ved Vår Frelsers kirke - Oslo domkirke - i Christiania.
Etter studiene begynte Lumholtz å arbeide som kateket ved Sankt Nikolaj Kirke i København i 1757. Her var han inntil han ble utnevnt til hospitalsprest i Hillerød og residerende kapellan til Frederiksborg i 1770. To år senere ble han kalt til residerende kapellan ved Nikolai Kirke. Han var ikke lenge her heller, da han allerede i 1774 uten å ha medvirket til det selv ble utnevnt til stiftsprost i Christiania.
Lumholtz var både hissig og sta og kom stadig opp i strid med de to andre prestene i menigheten.[1] Han fikk i tillegg ord på seg for å være ikke så lite av en Nysgjerrigper og en sladderhank. I sin bok Gamle Dage : Erindringer og Tidsbilleder av Conradine Dunker forteller hun om Lumholtz flere steder og skriver:[1]
«(...) om Morgenen tidlig gik han til Vandposten at møde Pigerne, der hentede Vand, for at høre Nyt af dem eller Efterretninger om deres Herskaber. Om Vinteraftenerne, eller naar det var blevet mørkt, gik han om i Gaardene, og udsatte sig derved for mange latterlige Ubehageligheder.»
Lumholtz er omtalt i Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn «En aften i Nabogaarden»[2] hvor Peter Christen Asbjørnsen forteller fra sin barndom i Dronningens gate i Christiania. Det berettes her om en hauk som stakk avgårde med prestens parykk og at barna i gaten ventet på at Lumholtz skulle rope etter den: Du skal wahrhaftig på Tukthuset! Dette var et uttrykk Lumholtz ofte brukte, blant annet overfor ungdommene som sto til konfirmasjon.[1]
Privatliv
[rediger | rediger kilde]Lumholtz var gift tre ganger, første gang med Anne Marie Reus (1736–1779), datter av sognekapellan Ludvig Jacobsen Reus og Sara Cathrine f. Greve. Året etter hennes død giftet han seg igjen med Kirstine Cudrio (1749–1787), datter av Peter og Karen Cudrio, eierne av Losby gods.
I 1794 giftet han seg for tredje gang med Karine Næschill (1776–1849), datter av skipskaptein John og Anna Næschill. Hun giftet med hans etterfølger, Mathias Sigwardt, etter at Lumholtz var død.
Lumholtz ligger begravet utenfor Oslo domkirke.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Berg og Hagtvedt side 301
- ^ «En aften i Nabogaarden»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Arno Berg og Bernhard Hagtvedt: Vår Frelsers kirke, forlaget Land og kirke, Oslo 1950