Nigeriabrev

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den.

Nigeriabrev er betegnelsen på et utbredt forsøk på svindel gjennom e-post og Internett og vanlig brev. Det er ikke klart om de er rettet mot fattige fordi de faller lett for det eller rike mennesker til å få mer penger. Men adressen får de fra opplysningstjenester på nettet og inntekten fra skattelistene.^{[trenger referanse]}

Det «klassiske» nigeriabrev skriver seg fra 1970-tallet og ble sendt enten i form av et vanlig brev, telex eller telefaks. Mottakers navn hadde avsender vanligvis hentet fra en alminnelig bedriftskatalog. Avsender utga seg for å være en høyt betrodd nigeriansk statstjenestemann som hadde klart å tilegne store pengebeløp på ulovlig vis, og som bad om assistanse for å få disse omsatt i vestlig valuta. Oftest skulle mottaker få halvparten av beløpet mot å samarbeide ved å stille sin bankkonto til disposisjon.

De mest åpenbare svindelforsøk gikk ut på at mottakeren skulle oppgi sitt bankkontonummer og sende sitt firmas brevpapir, kun med en underskrift.

Det økte voldsomt i volum fra midten av 1990-årene, da som e-post. På tross av navnet kan nigeriabrevene komme fra så forskjellige land som Nigeria, Uganda, Irak, Nederland og USA. Majoriteten kommer imidlertid fra Vest-Afrika, og spesielt Nigeria og Elfenbenskysten skiller seg ut.^{[trenger referanse]} Svindlere opererer også i land som Storbritannia, Spania og Nederland, og møter sine ofre personlig.

Nordmenn taper stadig større millionbeløp gjennom nigeriabrevsvindel.^{[trenger referanse]} Nigeriasvindel involverer antageligvis flere hundre tusen svindlere i de aktuelle landene.^{[trenger referanse]} Svindlerne er løst organisert, men det finnes også profesjonelle bander som svindler for store beløp. Det har også forekommet at ofre er blitt drept av svindlere. Ofrene har da som regel reist til Afrika for å møte svindlerne i et forsøk på å få pengene sine tilbake.^[1]

Svindelen er en variant av en eldgammel svindel kalt «Den spanske fangen». I de fleste tilfeller vil ofrene bli fortalt at de kan tjene store penger på svindlerens forslag. Det kan være at ofrene loves en sum penger for å delta i hvitvasking av ulovlige midler, at vedkommende har vunnet i lotteriet, eller at vedkommende blir tilbudt å hjelpe en døende millionær med å donere formuen hans til veldedighet. Straks offeret biter på, oppdager hen imidlertid at det må betales en rekke ulike gebyrer og bestikkelser for å få pengene utbetalt. Til å begynne med vil «gebyrene» være små, men etter hvert som offerets innsats øker blir kravene også høyere. Ofrene vil bli forevist alt fra forfalskede dokumenter, falske identifikasjonspapirer, kofferter som tilsynelatende svulmer av penger og papirer fra falske banker. Ofte vil det være flere personer bak svindelen som opererer i ledtog med hverandre, står bak falske websider og som spiller ulike roller. Det er ikke uvanlig å bli oppringt av svindlerne, som vil gjøre alt de kan for å overbevise deg om at svindelen er ekte.

En annen variant av svindelen er såkalt overbetaling med falsk sjekk. Svindlerne henvender seg til personer med rubrikkannonser eller varer liggende ute på nettauksjon, og ber om å få kjøpe varen, gjerne til en pris litt over hva selgeren etterspør. Som forklaring oppgir de at de trenger varen raskt. Når varen skal betales, blir selgeren forevist en utenlandsk sjekk på et stort beløp. Svindleren forklarer at dette er betaling han har mottatt i en annen transaksjon, og ber selgeren innløse sjekken. Det overskytende skal overføres tilbake til svindleren. Ofte tilbyr svindleren selgeren en kommisjon på 10 % eller mer for å heve sjekken. Sjekken vil alltid være falsk, men det vil ikke bli avslørt før etter noen dager, når banken har fått prosessert betalingen. I mellomtiden er svindleren borte vekk med både varen og mellomlegget selgeren har betalt ut. Selgeren risikerer i tillegg å bli holdt ansvarlig for beløpet på sjekken og kan risikere både stor gjeld og tiltale for sjekksvindel.

En tredje variant er salg av eksotiske og dyre kjæledyr i rubrikkannonser. Ofte vil svindleren avertere dyre valper eller andre kjæledyr til salgs for en latterlig lav sum. Når potensielle kjøpere kontakter svindleren får de en historie om at de må selge grunnet allergi, flytting eller andre påskudd. Valpen selges nesten gratis, men i det øyeblikket man har sagt ja til å kjøpe den blir man bedt om å betale for transport, vaksinasjon, reisedokumenter, og så videre.

Et sikkert kjennetegn på svindel er at svindleren ønsker å betale for en vare ved bruk av sjekk, eller krever betaling gjennom Western Union, MoneyGram, eller lignende tjenester for telegrafisk overføring av penger. Svindlerne ønsker å bruke sjekk fordi disse lett kan forfalskes og tar lang tid å bli prosessert av banken. I mellomtiden kan svindleren reise uforstyrret fra åstedet med hele gevinsten. På samme vis ønsker svindlerne å motta penger via Western Union og lignende. fordi slike betalinger ikke kan spores, og kan plukkes opp hvor som helst.

En gyllen regel er at man aldri skal godta sjekk som betaling fra noen man ikke kjenner, og at man heller aldri skal bruke Western Union eller lignende til å overføre penger til mennesker man ikke kjenner fra før.^{[trenger referanse]}

Et tradisjonelt nigeriabrev kan se ut slik:

I dag^[når?] kommer nigeriabrev som e-post med de mest fantasifulle tilbud. Ett av disse er fra noe som kaller seg et spansk e-postlotteri. Hovedbudskapet er at mottaker har vunnet et stort beløp, intet mindre enn nesten 800 000 euro og må ta kontakt og blir så bedt om å oppgi sin bank og sitt kontonummer, som umiddelbart blir tappet.

Tross gjentatte advarsler i aviser kan en^[hvem?] fra tid til annen lese om en eller annen som har latt seg lure.

Et svindelforsøk kan være slik som dette

• Falske henvendelser om arv, ordrer til firmaer om vareleveranser til Vest-Afrika, salg av svartfargede pengesedler.
• Tilbud om penger fra krigsbytte eller bankkonti i krigsrammede land.
• Tiggerbrev fra afrikanske barn.^[2]

• 
  Svindel brev sendt fra Spania

• «Svindel gjennom 'Nigeria-brev'», informasjon fra Økokrims nettsider