Nikolaj Ryzjkov

Nikolaj Ryzjkov
Født		28. sep. 1929[1] Dilijivka (Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Sovjetunionen)[2][3][4] Toresk (Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk, Sovjetunionen)
Død		28. feb. 2024[5][6] (94 år) Moskva
Beskjeftigelse		Politiker, ingeniør, statsmann, memoarforfatter, sakprosaforfatter, administrerende direktør
Utdannet ved		Ural statlige tekniske universitet Mechanical engineering institute of the Donbass state mechanical engineering academy
Parti		partiløs Sovjetunionens kommunistiske parti (1956–1991) People's Patriotic Union of Russia (1996–2003)
Nasjonalitet		Sovjetunionen (1929–1991) (avslutningsårsak: oppløsningen av Sovjetunionen) Russland (1991–2024) (avslutningsårsak: død)[7][8]
Gravlagt		Trojekurovskoje gravlund
Medlem av		Politbyrået i Sovjetunionen Det russiske føderasjonsrådet tredje statsduma annen Statsduma i Det russiske samveldet
Utmerkelser		26 oppføringer Sovjetunionens statspris (1969) Leninordenen (1974) Æresordenen (2013) Oktoberrevolusjonsordenen (1971) 1. klasse av Fedrelandskrigens orden (1985) 1. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (2014) 4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet (2004) Nasjonalhelt av Armenia (2008) Arbeidets røde fanes orden (1966) Minnemedaljen for Kazans tusenårsjubileum (2005) Medalje ved Moskvas 850-årsjubileum (1997) 2. klasse av Den hellige fyrst Daniel av Moskvas orden Medaljen til minne om 100-årsdagen for Vladimir Iljitsj Lenin (1970) Stolypin Medal, 1st class (2014) Æresdiplom fra Russlands president Honorary citizen of Sverdlovsk Oblast Danakerordenen Stolypin Medal, 2nd class (2019) Hero of Labour of the Russian Federation (2019) 5. klasse av Jaroslav den vises orden Æresordenen Nordstjernens orden Dostyk Order of grade II Fedrelandets fortjenstorden Stolypin-medaljen Russian Federation Presidential Certificate of Gratitude
Sovjetunionens statsminister
27. desember 1985–14. januar 1990
Forgjenger		Nikolaj Tikhonov
Etterfølger		Valentin Pavlov
Nikolaj Ryzjkov på Commons

Nikolaj Ivanovitsj Ryzjkov^[a] (1929–2024) var en sovjetisk politiker og tjenestemann og senere russisk politiker. Han var Sovjetunionens statsminister fra 27. september 1985 til 26. desember 1990, under Mikhail Gorbatsjov.

Nikolaj Ryzjkov var en teknokrat som jobbet seg opp gjennom gradene. Han var først sveiser ved Sverdlovsk Uralmasj-fabrikken, ble deretter sjefingeniør og 1970–1975 direktør for Uralmasj, et av de største sovjetiske selskapene.

Han meldte seg inn i Sovjetunionens kommunistparti i 1956. Han ble første viseminister for tungindustri og transportmaskinbygging i 1975. Han ble første nestleder i den sovjetiske planmyndigheten Gosplan i 1979, og i 1981 ble han valgt inn i Kommunistpartiets sentralkomité.

Den 22. november 1982, etter at Leonid Bresjnev døde og Jurij Andropov kom til makten, ble sentralkomiteens sekretær Andrej Kirilenko tvunget til å trekke seg. Hans plass ble overtatt av Ryzjkov, som også fikk ansvaret for sentralkomiteens økonomiske avdeling.

Da Mikhail Gorbatsjov ble utnevnt til generalsekretær for kommunistpartiet, ble Ryzjkov medlem av politbyrået i april 1985. Fem måneder senere trakk den sovjetiske regjeringssjefen Nikolai Tikhonov seg, og Ryzjkov overtok hans stilling.

Han var Sovjetunionens statsminister fra 27. september 1985 til 26. desember 1990, under Mikhail Gorbatsjov. Han ble innlagt på sykehus i desember 1990 med hjerteproblemer, og 26. desember vedtok Sovjetunionens høyesterett en lovendring som erstattet ministerrådet med ministerkabinettet. Den nye strukturen var ikke på plass før 14. januar 1991, da Valentin Pavlov overtok som statsminister av Sovjetunionen.

Da Ryzjkov var tilbake etter sykehusoppholdet stilte han som kommunistpartiets kandidat ved Presidentvalget i Russland 1991. Boris Jeltsin vant dette valget med god margin, Ryzjkov fikk under 17 % av stemmene, og han trakk seg etter dette fra politikken.

Han ble senere valgt inn i den russiske Dumaen i desember 1995 for partiblokken Folkets patriotiske bevegelse – ​​«Makt til folket!», og i 1996 ble han leder av venstreorienterte gruppen Makt til Folket i Dumaen. Mot slutten av 1990-årene ledet han sammen med Gennadij Zjuganov fra Den russiske føderasjons kommunistparti en valgallianse av venstreorienterte og nasjonalister kalt Russlands folkepatriotiske union.

I 2003 forlot han Dumaen og ble medlem av det russiske føderasjonsrådet for Belgorod oblast, hvor han satt til september 2023.

I 2008 ble han gjort til Nasjonalhelt av Armenia.^[9]

In 2014 støttet Ryzjkov introduksjonen av russiske tropper i Ukraina.^[10]

I mars 2014, etter den russiskstyrte folkeavstemningen om Krims status, førte U.S. Treasury NikolajRyzjkov opp på listen over listen over sanksjonerte personer som var «medlemmer av det russiske lederskaps indre krets.»^{[11][12][13][14][15]} Det innebar at hans økonomiske tilganger i USA ble frosset^[15] og blokkerte ham fra innreise til USA.^[16] Hans navn havnet samme måned også på en tilsvarende sanksjoneringsliste i EU.^[17] Han var dermed forbudt innreise også til EU-landene, og hans konti og tilganger i EU ble frosset.^[17]

I 2022 uttrykte han sin støtte til den russiske annektering av Donetsk, Kherson, Luhansk og Zaporizhzhia oblaster i Ukraina, territorier som Russland hadde okkupert det meste av etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022.^[10]

Nikolaj Ryzjkov døde i Moskva den 28. februar 2024, i en alder av 94 år.^[18][19][20] Han ble gravlagt på Trojekurovskoje-gravlunden.

• (en) Nikolay Ryzhkov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons