Niels Berner Sørenssen
| Niels Berner Sørenssen | |||
|---|---|---|---|
 Nils Berner Sørensen med en av de svenske ordenene han mottok. | |||
| Født | 14. juli 1774[1] Kristiansand[1] | ||
| Død | 19. juni 1857[1] (82 år) Christiania[1] | ||
| Beskjeftigelse | Lege, professor | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Søsken | Christian Sørenssen | ||
| Barn | Aimar Sørenssen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av Vasaordenen (1820)[1] Ridder av Nordstjerneordenen (1832)[1] | ||
Nils Berner Sørenssen (født 14. juli 1774 i Kristiansand, død 19. juni 1857 i Kristiania) var en norsk lege og professor i medisin.[2]
Han ble student i 1790 og fikk graden cand.philos. i 1791 fra København Universitet, der han i 1800 ble cand.med. og i 1804 dr.med. på en avhandling om nervene i nesen. Han arbeidet også i byens fattigvesen og ved Frederiks Hospital i København. I 1804 ble han innvalgt som medlem av «det kongelige medicinske selskab» i København, og var selskapets sekretær i en attenmånedersperiode.[3]
Han ble i 1807 landsphysicus i Jarlsberg grevskap, og flyttet da til Tønsberg slik embetet krevde.[3] Fra mars 1808 var han i tillegg lege ved rekruttskolen til det norske jegerkorps.[3] I den samme perioden var han også med på å etablere et sykehus – et lasarett – for den østlige delen av roflottilien, og var deretter tilsynslege ved dette lasarettet.[3] Han ble beordret til tjeneste som armélege, men fritatt for denne plikten på grunn av alvorlig sykdom – han fikk diagnostisert nervefeber og lå til sengs i tre måneder med påfølgende, langvarig rekonvalesens.[3]
I november 1809 ble han utnevnt til landsphysicus i Bratsberg Amt og lege ved amtssykehuset i Bratsberg, og flyttet til Skien slik disse stillingene krevde.[3]
I 1814 ble han utnevnt til professor ved Anatomisk institutt (UiO) sammen med Michael Skjelderup og Magnus Andreas Thulstrup. Han hadde ansvar for patologi og terapi, og holdt professoratet til 1840; undervisningen ble i 1841 overtatt av Andreas Christian Conradi (1809–1868), som ble professor i 1845.[4] Han var dekan ved universitetets medisinske fakultet i 1832 og i 1836.[3]
Fra 1826 til 1839 var Nils Berner Sørenssen også overlege ved det nyopprettede Rikshospitalet.
I 1833 var han med på å stifte Det norske medicinske Selskab.
Sørenssen mottok Vasaordenen og Nordstjerneordenen.
Familie
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av smeden Søren Christensen Kvelland (1726–1798) og Christenze Abrahamsdtr Just (1744–1807).
Blant Nils' søsken var presten Christian Sørenssen (1765–1845).
Han var gift med Elisabeth Dorothea Augusta Weidemann. Etter at han fikk sin første stilling i hovedstaden flyttet familien til Kirkegaten i Oslo, i det som ble Engebret Café etter at datteren solgte eiendommen til Engebret Christophersen i 1862.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f Norges læger i det nittende aarhundrede, side(r) 421-422, oppført som Sørenssen, Nils Berner[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Biografi» (PDF). Fra overlege H. Gjørs "Mindetale over Professor N.B. Sörenssen[død lenke]
- ^ a b c d e f g Kiær, F.C. (1890). Norges Læger i det nittende Aarhundrede : (1800-1886). 2 : Laache-Øwre. Christiania: Alb. Cammermeyer. s. 407–409.
- ^ «Professor Niels Berner Sørenssen: Therapia Generalis». Universitetet i Bergen. Arkivert fra originalen 4. mai 2010.