Nissedal

Nissedal
Land		Norge
Fylke		Telemark
Status		kommune
Innbyggernavn		nissedøl
Grunnlagt		1838
Adm. senter		Treungen
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		905,17 km²[3] 785,9 km²[2] 119,27 km²[2]
Befolkning		1 442[4] (2023)
Bef.tetthet		1,83 innb./km²
Antall husholdninger		655
Kommunenr.		4030
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Ian Parry-Jones[1] (Sp) (2023)
Varaordfører		Geir Christian Enger[1] (Krf) (2023)
Nissedal 59°04′35″N 8°31′06″Ø
Nissedal på Commons

Nissedal er en kommune i Telemark fylke som ligger i distriktet Vest-Telemark. Den grenser i nord til Kviteseid, i øst til Drangedal og Gjerstad, i sør til Vegårshei og Åmli, og i vest til Fyresdal. Høyeste punkt er Førheinutane, 1 049 moh.

Kommunen omkranser innsjøen Nisser. Bygda har 1 750 større og mindre vann og innsjøer. Levebrødet i Nissedal er industri, kraft og småbruk. Treungen er administrasjonsstedet i kommunen, og har ca. 500 innbyggere.^[når?] Ellers har grenda Felle om lag 100 innbyggere.^[når?]

Nissedal var tidligere en del av Kviteseid prestegjeld, og ble skilt ut fra Kviteseid som eget prestegjeld i 1810.^[5] Nissedal fikk status som formannskapsdistrikt, senere betegnet kommune, fra etableringen av kommuner i Norge i 1837.

M.B. Landstad foreslo på 1800-tallet at nissene trolig kom fra Nissedal, for her skal nissetradisjonen ha vært så levende at Landstad mente stedet måtte være oppkalt etter dem. ^[6] Navnet Nissedal burde nok vært skrevet Nisserdal, og spesielt er kommunevåpenet en folkeetymologisk tilsnikelse. Kommunen er navngitt etter innsjøen Nisser, og sjøens navn kommer fra gammelnorsk Niðsær, der første del Nið- har betydningen «brusende», mens annen del -sær betyr «sjø».

Denne vestlige delen av Telemark tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.^[7] Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både gabbro, amfibolitt, samt granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). I vest er det et 1 270 - 1 000 millioner år gammelst lag av sandstein, konglomerat, ryolitt og basalt som dominerer de øverst strukturene. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning, dreiende til nordlig.^[8]

To reinsdyr ble observert her for første gang i 2014.^[9] Mer vanlig dyr her inkluderer grevling, bever, rådyr, elg, rødrev, piggsvin, mår, lemen, hare og hoggorm.^[10] Mer sjeldne er ulv, gaupe og brunbjørn.

Næringslivet i kommunen består hovedsakelig av jordbruk, skogbruk, trevareindustri og kraftpriduksjoner. Kommunen har 11 kraftverk i drift, blant annet Dynjanfoss kraftverk, Høgefoss kraftverk og Fjone kraftverk. I tillegg er det i de senere år satset på hytteturisme.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Nissedal.

• Jakob Gløersen (1852-1912), kunstmaler
• Paul Tjøstolsen Sunde (1896-1958), stortingsrepresentant (Ap) 1945-1953
• Olav Svalastog (1896-1979), lærer, motstandsmann, stortingsrepresentant (KrF) 1945-1949
• Torkell Tande (1901-2001), sogneprest/prost, stortingsrepresentant (V) 1954-1969
• Dagny Tande Lid (1903-1998), maler, illustratør og lyriker
• Johannes Setekleiv (1927-2017), medisinsk forsker, professor (nevrofarmakologi) ved UiO
• Eldrid Nordbø (1942-), embetskvinne og politiker (Ap), statssekretær 1986-1989, statsråd 1990-1991
• Sigvald Tveit (1945-2019), komponist
• Sigvald Oppebøen Hansen (1950-), stortingsrepresentant (Ap) 1993-2013
• Jan Gunnar Solli (1981-), fotballspiller, oppvokst i Treungen.

• Offisielt nettsted
• (en) Nissedal – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Nissedal» i Store norske leksikon
• Kommunefakta Nisedal - Statistisk sentralbyrå
• Visit Nissedal
• (no) Historiske arkiver etter Nissedal kommune på Arkivportalen