Pseudonym

Emmy von Winterfeld ga opprinnelig ut bøker under pseudonymet E. v. Warnow, og senere under navnet Emmy von Winterfeld-Warnow.

Pseudonym (også: psevdonym, fra gresk ψευδώνυμο, «falsk navn») [1]er et fiktivt navn, brukt som dekknavn av en person som et alternativ til dennes riktige navn. Begrepet blir også kalt nom de plume (fransk: «fjærnavn», en henvisning til at forfattere skrev med fjærpenn) når det gjelder en forfatter som ikke ønsker å bruke sitt eget navn ved publisering. Pseudonymer brukes også av skuespillere, idrettsfolk, musikere og lignende. På amerikansk engelsk brukes gjerne nom de guerre (fransk: «krigsnavn») om mennesker som tok et pseudonym for å skjule sitt egentlige navn i strid, for eksempel av revolusjonære som ikke ønsket at deres nærmeste skulle kunne identifiseres og slik bli straffet for de revolusjonæres kamp mot etablissementet. For musikere kan det være flere årsaker, men kanskje hovedsakelig for at et artistnavn skal være kult eller inngå i konsept, eller for å skjule etnisitet ved å velge et mer engelskklingende navn.

Begrunnelsen for pseudonym kan være ulik:

  • For skuespillere og musikere er det ofte ønskelig å velge et kort, slående artistnavn som er lett å huske – og skrive.
  • For kunstnere i andre sjangre kan det dreie seg om et ønske om å iscenesette seg selv som en del av et kunstnerisk uttrykk. Et nærliggende tilfelle er den norske transvestitten Esben Benestads kvinnelige dekknavn Esther Pirelli, oppkalt etter et faktisk «dekknavn»: den italienske gummidekkprodusenten Pirelli.
  • For forfattere kan pseudonymet være begrunnet i ønsket om anonymitet. Det mest slitesterke norske «anonym-pseudonym» er Mari Osmundsen, men også Kim Småge og Arthur Omre var opprinnelig pseudonymer før forfatterne tok disse navnene også privat.
  • Kvinner har lenge brukt mannlige eller tvetydige pseudonym. Fra 1800-tallet kjenner vi til at både norske Hanna Winsnes og den franske forfatteren Amandine-Aurore-Lucile Dupin følte at (deler av) deres forfatterskap brøt med en tradisjonell kvinnerolle. De valgte henholdsvis pseudonymene Hugo Schwartz og George Sand. Det mest kjente halv-pseudonymet i vår tid er britiske J.K. Rowling, der forlaget trodde at leserne ville foretrekke en mannlig forfatter av bøker med en gutt som hovedperson, og derfor maskerte seg ved å bruke initialene.
  • En tradisjon er at forfattere bruker ulike navn for ulike deler av sitt forfatterskap. Både Andre Bjerke, Ruth Rendell og Agatha Christie brukte ulike navn avhengig av hvilken genre de skrev i.

Karakteristiske trekk

[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere sedvaner for pseudonym.

  • Innvandrere til engelskspråklige land velger ofte et engelskklingende navn for å unngå språkfeil eller skepsis for opprinnelig nasjonalitet. Kjente eksempler er: Freddie Mercury (Farrock Bulsara), Joseph Conrad (Teodor Józef Konrad Korzeniowski) og Rita Hayworth (Margarita Carmen Cansino).
  • Amerikansk-klingende navn anses også ellers egnet til å skape gunstige assosiasjoner. Den danske forfatteren Karen Brunés valgte pseudonymet Tom Hill til sin serie med tolv ungdomsbøker om Davy Crockett, mens Sven Elvestad valgte Stein Riverton som forfatternavn på sine kriminalromaner.
  • Bokstavrim er vanlig: Bernhard Borge, Brynjolf Bjarme, Marilyn Monroe
  • Man velger ofte navn som er meningsbærende eller har tydelige assosiasjoner: Jo Tenfjord ga ut ungpikebøker under navnet Guri Gla.

Kollektivpseudonym

[rediger | rediger kilde]

En variant av pseudonym er «kollektivpseudonym» eller upersonlige pseudonym. De mest kjente eies av Stratemeyer-syndikatet og ble brukt på deres seriebøker om bl.a. Hardyguttene (Franklin W. Dixon) og Frøken Detektiv (Carolyn Keene), med flere forfattere som opprinnelig var pålagt anonymitet.

John Donner og Helene Holst-Hammerfeldt er norske kollektivpseudonym med kjente opphavspersoner. John Donners 13 bøker i Sommerset-serien ble skrevet av Ragnar Hovland, Einar Økland, Per Olav Kaldestad og Sigbjørn Heie; mens de tre forfatterne May Grethe Lerum, Anne B. Ragde og Trude Brænne Larssen skrev hver sin av bøkene i serien Emilies tid.

Nom de plume er et pseudonym valgt av utgiveren. Nom de plume er et franskspråklig uttrykk.

Artistnavn

[rediger | rediger kilde]

Et lite utvalg navn blant musikere er blant annet Lana Del Rey, egentlig Elizabeth Grant; 50 Cent, egentlig Curtis Jackson; Cher, egentlig Cherilyn Sarkisian La Pierre; Ace Frehley, egentlig Paul Daniel Frehley; Alice Cooper, egentlig Vincent Damon Furnier; Axl Rose, egentlig William Bruce Bailey; Billie Holiday, egentlig Eleanora Fagan Gough; Bob Dylan, egentlig Robert Zimmerman; Bono, egentlig Paul Hewson; David Bowie, egentlig David Robert Jones; Elton John, egentlig Reginald Dwight og John Denver egentlig Henry John Deutschendorf Jr.

Blant skuespillere finnes Woody Allen, egentlig Allen Stewart Konigsberg; Fred Astaire, egentlig Frederick Austerlitz: Lauren Bacall, egentlig Betty Perske; Mel Brooks, egentlig Melvin Kaminsky; Mickey Rooney, egentlig Joseph Yule Jr.; Lizabeth Scott, egentlig Emma Mazzo; Martin Sheen, egentlig Ramón Gerard Antonio Estévez.

Blant boksere finnes Rocky Graziano, egentlig Thomas Rocco Barbella.


Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Kolstad, Stener. Norsk anonym- og psevdonymleksikon (Kunnskapsforlaget, 1981)
  • Pettersen, Hjalmar. Norsk anonym- og psevdonymlexikon (1924). Tilgjengelig på Runeberg-prosjektets nettsider: <https://runeberg.org/norskano/0346.html>

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Ehrencron-Müller, H. (1940). Anonym- og Pseudonym-Lexikon for Danmark og Island til 1920 og Norge til 1814. København: H. Hagerup. 

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «pseudonym_1. Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. 2024. s. Pseudonym.