Norderhov gamle prestegård

Norderhov gamle prestegård eller Prestegaarden (gnr. 42/1) blir også kalt Norderhov prestegård og het opprinnelig Njardarhov (Norderhov), er en sentralt beliggende urgård på Ringerike. Gården ligger i tidligere Norderhov herredskommune, nå Ringerike kommune i Buskerud, et steinkast fra Norderhov kirke fra middelalderen. Gården, som i en tid var den største på Ringerike, er også uløselig knyttet til slaget på Norderhov, men nøyaktiv hvor gammel den er vet man ikke. Den tilhører imidlertid de eldste gårdene i bygda, i det området som i dag kalles Kirkekretsen, og kan godt være den eldste av dem.

Njardarhov var før reformasjonen i 1536/1537 delt i to gårder; Øvre Njardarhov (som var prestegård) og Nedre Njardarhov (som var kapitelgård). Ved et makeskifte i 1575 ble imidlertid de to gårdene igjen samlet til en gård, og den har inntil den ble museum fungert som prestegård i Norderhov prestegjeld. Gården var også gjennom mange år prostesete for prosten i Ringerike og Hallingdal prosti og (fra 1914) Ringerike prosti. I dag består gården som to gårder.

Prestegården (gnr. 42 bnr. 1) består av cirka 2 109 daa (Kilde: Norgeskart, Kartverket), hvorav det aller meste ligger vest for Storelva. Det inkluderer blant annet Prestemoen og store deler av Bjørkemoen, til vestbredden av Storelva, samt områder vest for og øst for Styggedalskrysset opp til ridesenteret på Bærenga og ned mot bredden av Storelva, på motsatt side av Folefoss.

Norderhov gård (gnr. 42 bnr. 81) består av snaut 1 589 daa (Kilde: Norgeskart, Kartverket), hvorav marken vest for gården og ned til Storelva nord for Norderhovsveien til høyde med Sandsetra. I tillegg stykket øst for Froksveien og Gilebakken til E16 og sørover omtrent til der Gilebakken møter E16 på Giletoppen. I tillegg et stykke skog på Krokskogen, omtrent fra Dæstjernbrenna og Dåstjern og øst-norøstover til Kusteinåsen vest av Søndre Heggelivatnet. Området på Krokskogen innbefatter blant annet Presthytta og Prestputtane.

Det gamle våningshuset og Munkestua disponeres i dag av Ringerikes Museum. De eldste delene av det gamle våningshuset er den såkalte Svenskestua, der tømmeret er datert dendrokronologisk til 1633 og 1634. Dendrokronoligske undersøkelser viser at første del av bygningen trolig sto ferdig omkring 1635,^[1] men den er utvidet flere ganger siden. Hovedbygningen, som ble oppusset utvendig i 2000, har cirka 850 kvadratmeter veggflater og 50 vinduer, som er delvis smårutet med 12 eller 16 glass.

Gården har svært høy verneverdi begrunnet sin høye alder. Bygningen er et svært viktig element i et kulturmiljø som vurderes å være av nasjonal verdi.

I tillegg til museets egne samlinger befinner også Hjemmestyrkemuseet distrikt 14.2 og Buskerud fylkesfotoarkiv der. Førstnevnte med egen utstilling, og sistnevnte med kontor for fotoarkivar.

Svenskestua var sentral da Anna Colbjørnsdatter (ca. 1667–1736) skal ha lurt svenskene i slaget på Norderhov, natten til 29. mars i 1716. Hun var prestefrue og gift presten og historikeren Jonas Ramus (1649–1718), som eide gården. Prestefruen skal ha underholdt og skjenket oberst Axel Löwen og styrken hans, som besto 500–1 000 mann som var på vei til et bakhold på dansk-norske styrkene ved Gjellebekk skanse ved Lier. Anna skal ha fått i vei ei melding til de dansk-norske styrkene om svenskenes planer, og de sendt i sin tur i vei en motstyrke for å ta svenske i bakhold. Nordmennene overrumplet svenske om natten og nedkjempet hele styrken, selv om de var undertallige. Slaget sto ved prestegården på Norderhov, og man kan fortsatt se kulehullene i veggen på Svenskestua, som nok er navngitt etter denne hendelsen.

Svenskestua er imidlertid ingen selvstendig stue, men ei stue (et rom) i den eldste delen av våningshuset på den gamle prestegården. Stua, som utgjør underetasjen i sørfløyen, brukes den dag i dag til mange ulike formål, blant annet kåserier og møter.

På tunet står også den såkalte Munkestuen, men det er lite som taler for at det noen gang har bodd munker der. Munkestua framstår som en sidebygning til våningshuset og fungerer i dag som magasin for museet. En del av tømmeret daterer seg til perioden 1552–1563, mens annet tømmer dateres til tidlig på 1700-tallet.^[1] Siden første etasje ble bygget i 1711–1712,^[1] antyder det gjenbruk av deler av tømmeret. Om det eldste tømmeret stammer fra en tidligere bygning på eller utenfor gården, er ukjent. Andre etasje i Munkestua dateres til perioden 1765–1766, og er trolig senere et påbygg.^[1] På østgavlen er det montert en kopi av Norderhovfløyen (originalen befinner seg inne på museet), en skipsfløy fra middelalderen som vanligvis dateres til rundt år 1300. Fløyen, som også inngår i museets logo, er én av kun fire bevarte middelalderskipsfløyer i Norge.

• Liste over gårder i Ringerike
• Norderhov
• Norderhov kirke
• Ringerikes Museum
• Hjemmestyrkemuseet distrikt 14.2
• Buskerud fylkesfotoarkiv
• Norderhovfløyen

• (no) «Norderhov gamle prestegård». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• Ringerikes Museum Arkivert 20. september 2020 hos Wayback Machine.