Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Motto		Kunnskap for livet, Kunnskap for livet
Grunnlagt		1. januar 1859; 165 år siden (1859-01-01) 2014; 10 år siden (2014) (som NMBU)
Type		Statlig universitet
Rektor		Siri Fjellheim (konstituert)
Prorektor		Finn-Arne Weltzien (forskning) Elise Norberg (utdanning)
Direktør		Lars Atle Holm
Beliggenhet		Ås
Studenter		6 345 (august 2022)[1]
Ansatte		1988 [2] (11/2019)
Medlemskap		European University Association[3] Norske institusjoner som publiserer artsdata i GBIF Coalition for Advancing Research Assessment[4] Universitets- og høgskolerådet[5]
Org.nummer		969159570
Nettsted		http://www.nmbu.no/ (norsk)
Erstatter		Veterinærhøgskolen,[6] Norges landbrukshøgskole[7]
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 59°39′51″N 10°46′33″Ø
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Commons

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), (tidligere Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Norges landbrukshøgskole (NLH) og Den høiere Landbrugsskole paa Aas) er et norsk statlig universitet. Det ligger i Ås i Akershus og er Norges sentrale og ledende forsknings- og lærested for bioproduksjon, miljø og landskap. Universitetet har flere forskningsinstitutter og -miljøer innen landskap, jord-, skog- og hagebruk, husdyr, naturforvaltning, utviklingstudier, økonomi og teknologiske disipliner. NMBU har 6300 studenter og 2000 ansatte.^[8]

Den høiere Landbrugsskole ble grunnlagt som landets fjerde høyere utdanningsinstitusjon i 1859. Den første var Bergseminaret på Kongsberg (1757); den andre var Den frie matematiske skole i Christiania (Krigsskolen), mens den tredje var Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania (dagens Oslo). I 1897 fikk Den høiere Landbrugsskole status som vitenskapelig høyskole, da det ble bestemt at forskning skulle være en hovedoppgave ved siden av undervisning. Tidlig fikk høyskolen i Ås også et professorat i økonomi; det andre i landet. Dette skulle understreke betydningen av primærnæringene også innen økonomisk forskning. Arealforvaltning er en viktig del av NMBUs fagområder. Allerede i 1897 ble det opprettet et studium i utskiftning – i dag jordskifte. NMBU har Europas eldste utdannelse i landskapsarkitektur, opprettet i 1919. Da Norge fikk en landsdekkende planlov i 1965, ble det opprettet en stilling i arealplanlegging. Ved Fakultet for realfag og teknologi utdannes kandidater (sivilingeniør) innen ulike disipliner.

Skolen på Ås fikk høyskolestatus i 1897 og universitetsstatus 1. januar 2005. Fram til 1. januar 2005 het den Norges landbrukshøgskole (NLH).

Fra 2014 fikk institusjonen navnet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet etter sammenslåing med Norges veterinærhøgskole.^[9]

I 1859 ble «Den høiere Landbrugsskole paa Aas» opprettet. Arkitekt for bygget var P.H. Holtermann.^[10] I starten var det en skole der bondeungdommen kunne få lære hvorledes embetsstanden drev sitt landbruk. Carl Theodor Fredrik Koller (1827–1897) var direktør fra 1880 til 1895. I likhet med sin forgjenger, direktør Dahl, foreleste han jordbrukslære og ledet praktisk undervisning i lavere avdeling.

Etter at bondereising og Venstre hadde seiret i politikken, ble Norges Landbrukshøgskole (NLH) opprettet i 1897, med Bjørnson-vennen Johan L. Hirsch som direktør. «Høgskolens far», den nasjonale livssynsmann Hirsch, braket straks sammen med sitt lærerkollegium i en stor skandalesak.^{[trenger referanse]} Det var stadig strid om skolen. Striden stod om det samme som i landbruket: Næring eller livssyn.^{[trenger referanse][klargjør]}

Fra 1914 var det to landbrukshøgskoler, Statens småbrukslærerskole i Sem i Asker ble åpnet på det som i dag heter Sem hovedgård (Asker).

Den andre store saken ved NLH var hvorvidt skolens overlærere etter første verdenskrig skulle hete professorer. Aldri var det slikt engasjement på gamle NLH som da. Deretter levde bonde og embetsmann noenlunde forlikte frem til 1945, da nærings- og produksjonslinja seiret.

NLH ble ved årsskiftet i 2005 til Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Gården Ås har gitt navn til kommunen, og har en lang og spennende forhistorie. Det ligger flere gravminner og gravfelt fra jernalder på gården. I tillegg er det påvist flere bosetnings- og aktivitetsspor av ulik karakter under dyrket mark på gårdens grunn. I 2010-2011 ble det foretatt omfattende arkeologiske registreringer på universitetsområdet. Resultatet ble 29 nye lokaliteter fra steinalder til nyere tid.^[11]

1. januar 2014 skiftet UMB navn til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i forbindelse med sammenslåing med Norges veterinærhøgskole. Det engelske navnet er Norwegian University of Life Sciences. Prosessen med sammenslåing ble startet ved et stortingsvedtak i 2009.

NMBU består av 7 fakulteter:^[12]

• Fakultet for biovitenskap
• Handelshøyskolen
• Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap
• Fakultet for landskap og samfunn
• Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning
• Fakultet for realfag og teknologi
• Veterinærhøgskolen

NMBU har nærmere 900 sivilingeniørstudenter.^[13]

Mari Sundli Tveit 2013–2019^[14]

Sjur Baardsen 2019–2021^[15]

Curt Rice 2021^[16]- 2023^[17]

Siri Fjellheim 2023–^[18]

NMBU har monumentale steinbygninger omgitt av parker og landlige grøntarealer – etter klassisk engelsk modell.

Arkitekt for planleggingen ved starten i 1856 var P.H. Holtermann, men bygningene ble totalt ombygd etter tegninger av arkitekt Ole Sverre i perioden 1897–1902. Det er særlig Ur-bygningen (ferdigstilt i 1900) som er kjent for sitt vakre ytre. Inne i Urbygningen er Festsalen verdt et besøk. Rommet er dekorert i nasjonalromantisk stil med utskårne dragemotiver og malerier av Dagfin Werenskiold. Cirkus, Tivoli, Økonomibygingen og Meierimuseet er også bygd i samme stil.

Tårnbygningen ble ferdigstilt i 1924, også den tegnet av arkitekt Sverre, i en mørk og stram stil. Av andre bygninger er bindingsverkshuset Smia og Fjøset også severdige. Fjøset er Norges største driftsbygning. Samfunnsbygningen som ble ferdigstilt i 1935 er også vernet grunnet funkis-stilen den er oppført i.

Veterinærbygget ble åpnet i 2021 og huser Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet. Bygget er på 63 000 kvadratmeter og har 2400 rom^{[trenger referanse]}.^[19]

Rundt disse bygningene er det et større parkanlegg med statuer og skulpturer. Ansvarlig for utforming av parkanlegget slik det fremstår i dag var professor L. Moen. Parken ble kåret til Årets grønne park i 2016.

Hvert andre år arrangeres også UKA i Ås. Denne foregår i oktober i år med partall. Det arrangeres også konserter og revyer jevnlig på Samfunnet.

Studentsamfunnet i Ås ble stiftet i 1864 og drives på dugnad av studenter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Aud Max (Auditorium Maximum) ble bygget 19. august 1970 av Leif Olav Moen som vant arkitektskonkurransen i 1966.

NMBU-ringen, tidligere NLH-kandidatring, er en ring for studenter som fullfører mastergrad (tidligere hovedfag). Ringen kalles ofte «ditt vitnemål i gull» og viser at kandidaten er fra Ås.

Ringen var fram til 2001 i gult gull og stål. I 1990 og 1992 ble de to første ringene i gult og hvitt gull produsert på grunn av allergi. Ringen har en plate med en stjerne med fem forgreininger, som symboliserer de fem opprinnelige studieretningene: Jordbruk, hagebruk, utskiftning (jordskifte), meieri og skogbruk.^[20]

• 
  Landbrukshøgskolen på Ås, skolebygninger, dam, holme
• 
  Aas Landbrugsskole
• 
  Norges Landbrukshøiskole, Aas, 1919
• 
  Norges Landbrukshøiskole, Aas. Utsikt fra den nye undervisningsbygning, ca 1934

• Utflyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås

• Hundre år for samfunn og næring, 1997
• Senit, Senterpartiets tidsskrift for samfunn og politikk, årgangene 1984-87
• Eystein Eggen: Bygdekultur og mediepolitikk: tale på NBUs årsmøte sommeren 1978

• (no) Offisielt nettsted
• (en) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
• Arkitekturen på Ås
• KOMPLEKS 1837 Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Bygningsmessig beskrivelse av universitetsbygningene. Del av høringsutkast til landsverneplan for Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementets hjemmeside, 23. februar 2010 (avlest 23. februar 2010)