Nostradamus
| Nostradamus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Michel de Nostredame 14. des. 1503  Saint-Rémy-de-Provence | ||
| Død | 2. juli 1566 (62 år) Salon-de-Provence | ||
| Beskjeftigelse | Farmasøyt, astrolog, medisinsk forfatter, matematiker, lege, astronom, skribent | ||
| Utdannet ved | Université de Montpellier Université d'Avignon et des pays de Vaucluse | ||
| Ektefelle | Anne Ponsarde | ||
| Far | Jaume de Nostredame | ||
| Søsken | Jean de Nostredame | ||
| Barn | César de Nostredame | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike | ||
| Gravlagt | Collégiale Saint-Laurent de Salon-de-Provence | ||
| Signatur | |||
 | |||
Nostradamus (født Michel de Nostradame; 14. eller 21. desember[1] 1503, død 1. juli 1566) var en fransk farmasøyt, astrolog og matematiker, som spesielt er kjent for sin Les Propheties, en bok bestående av dikt på fire linjer, gruppert i grupper på 100, og derfor kalt Centuries. Boka inneholder profetier, og ble utgitt i 1555.[2]
Den synske Nostradamus
[rediger | rediger kilde]Nostradamus ble født i Saint Remy i Provence i Frankrike 14. desember 1503. Han utdannet seg etter hvert til lege ved universitetet i Montpellier, og tok også utdannelse innenfor diverse språk og i astrologi. Det var som lege han i første rekke praktiserte. Mens han levde var Frankrike herjet av pest, og Nostradamus later til å ha sett det som sin livsoppgave å lindre menneskenes smerter der sykdommen dro frem. For å helbrede de han kunne, reiste han bokstavelig talt rundt etter pesten. En kone og to barn omkom i sykdommen rundt ham, men Nostradamus selv gikk upåvirket av smitten omkring ham. Han ble en framtredende lege ved det franske hoffet, der han i tillegg til å kurere sykdom også satte opp horoskoper; blant annet et for kong Henrik II.
På sine vandringer etter familiens død begynte Nostradamus å få syner. Da han omsider fikk slått seg ned i Salon de Craux rundt 1550 fikk han også tid til å skrive dem ned. Hans bok Centuries utkom i 1555. Tittelen henspiller på at profetiene er ordnet i firelinjers vers i grupper av 100. Profetiene vakte oppsikt allerede mens Nostradamus levde, og han døde som en berømt mann natt til 2. juli 1566.
Spåmannen
[rediger | rediger kilde]Også om Nostradamus går det mange historier:
- En av dem forteller at Nostradamus på en av sine vandringer møtte den nyinnviede munken Felice Peretti. Nostradamus falt på kne foran munken, og titulerte ham «Deres hellighet». Felice Peretti ble 30 år etter at Nostradamus døde innsatt som pave Sixtus V.
- En annen historie beretter om et besøk Nostradamus gjorde hos en av samfunnets bedrestilte. Verten hadde to griseunger, én hvit og én svart. Han utfordret Nostradamus til å forutsi griseungenes fremtid. Nostradamus gjorde det. En ulv skulle fortære den hvite mens den sorte skulle bli servert til middag samme aften. Verten beordret derfor kokken til å slakte den hvite grisen, det ble så gjort. Den velsituerte herren hadde en tamulv på eiendommen, og den så nå sitt snitt til å stjele slakten. Kokken så derfor ingen annen utvei enn å også slakte den sorte griseungen så det skulle bli mat på bordet. Verten triumferte, men det kom fort for en dag at det var som Nostradamus tidligere på dagen hadde forutsagt.
- Kvelden den 1. juli 1566 fortalte Nostradamus sin sekretær Jean de Chavigny; "Når solen stiger vil du ikke finne meg i live". Morgenen etter, den 2. juli, ble han funnet og rapportert død. Han lå på gulvet mellom sengen og en benk [p. 141, or. 152 Pub. 1567 Chavigny].
Nostradamus' påvirkning
[rediger | rediger kilde]Etter Nostradamus' død har Les Prophecies fascinert mennesker verden over. Tilhengere av Nostradamus mener han forutså store hendelser i verdenshistorien, som den franske revolusjon, atombomben, verdenskrigene, 1. og 2. verdenskrig og forutså også den 3. etter 2010. Kritikere mener imidlertid at Nostradamus' spådommer er så diffuse at man kan tolke dem stort sett slik man vil. Et kjennetegn er at spådommene først blir kjent etter at begivenheten har hendt. Men selv i dag er, spesielt avisene, med jevne mellomrom opptatt av Nostradamus og hans spådommer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Cura.free.fr – «epitaphe de Nostradamus» (på fransk)
- ^ Leroy, Edgar (1993). Nostradamus: Ses origines, sa vie, son oeuvre (på fransk). Jeanne Laffitte. ISBN 978-2-86276-231-9.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Asbjørn Dyrendal Nostradamus – de vage spådommers mester i Emberland & Pettersen (red) Fyrster i tåkeland Humanist forlag 2011 ISBN 9788292622810
- Ronnie Johanson Nostradamus – vismann som så fremtiden? Religionskritisk Forlag 2015 ISBN 978-82-7265-110-6
Ekstern kilde
[rediger | rediger kilde]- Nostradamus, Michel (2002). Nostradamus' spådommer. [Oslo]: Fahrenheit forl. ISBN 8279000356.
- Nostradamus profetier. Oslo: Efi. 1994. ISBN 8290491743.