Nubia

Nubia er en historisk region sør for oldtidens Egypt langs elven Nilen og er lokalisert i det som i dag er nordlige Sudan og sørlige Egypt.

I oldtiden var Nubia kjent som blant annet kongedømmet Kusj, og nubiere var både allierte, handelspartnere og fiender av oldtidens egyptiske faraoer. Deler av nubiske områder ble i ulike tidsepoker erobret av oldtidens Egypt og underlagt riket som dens provinser. Nubierne erobet selv Egypt under dets 25. dynasti.^[1] I tiden etter antikken var det et antall store nubiske kongedømmer, hvorav det siste falt sammen i 1504 da Nubia ble delt mellom Egypt og sultanatet Sannar, noe som førte til både en arabisering og islamisering av den nubiske befolkningen som utslettet mange av dens gamle tradisjoner. Nubia ble igjen forent med det osmanske Egypt på 1800-tallet, og havnet innenfor det anglo-egyptiske Sudan fra 1899 til 1956.

Historisk snakket folket i Nubia minst to varianter av nubisk språkgruppe, en undergruppe som besto av nobiin (etterkommer av gammelnubisk), kenzi-dongolawi, midob og flere beslektede varianter i de nordlige delene av Nubafjellene i sørlige Kordofan. En variant av birgid ble snakket (i det minste fram til 1970) nord for Nyala i sørlige Darfur, men er i dag utdødd.

En forklaring på navnet Nubia er at det er avledet fra det egyptiske ordet for gull, nub.^[2] ettersom Nubia var en vesentlig kilde for edle mineraler til oldtidens Egypt. En annen forklaring er at navnet Nubia er avledet fra noba- eller nubafolket, nomader som levde i området på 300-tallet etter at kongedømmet Meroëhadde kollapset. Nubaene snakket et nilosaharisk språk, opphavet til gammelnubisk som siden ble hovedsakelig benyttet for religiøse tekster datert fra 700- til 1400-tallet e.Kr. Før 300-tallet og gjennom det meste av den klassiske antikken var Nubia kjent som Kusj, eller i klassisk gresk noe unøyaktige anvendelse, inkludert under navnet Aithiopia (Etiopia).

Nubia er inndelt i to store regioner: Nedre Nubia og Øvre Nubia. Førstnevnte lå i dagens sørlige Egypt og nordlige Sudan, hvilket lå mellom første og andre katarakt. Øvre Nubia lå i dagens sentrale Sudan, mellom andre og sjette katarakt av elven Nilen. Nedre og Øvre Nubia er kalt således grunnet deres lokalisering i Nilens elvedal, «nedre» viser til ytterligere nedstrøms enn «øvre».

De første sporene etter Nubia kan føres tilbake til 3100 f.Kr. og bestod av semi-nomadiske stammer som levde av å holde får og kveg. Det er også funnet helleristninger av kveg fra 6000 til 5000 f.Kr., og keramikk fra 4000 f.Kr.. Flere kulturer fulgte etter, og området handlet med Egypt. Egypt ekspanderte mot syd fra 1600 f.Kr., og i 1520 f.Kr. var hele det nordlige Nubia under egyptisk kontroll. Egypterne trakk seg dog senere ut, og kongedømmet Kusj ble skapt. Kusj overtok mange skikker fra egypterne, blant annet pyramidebygging. Kusj erobret Egypt i det 8. århundre f.Kr.. Omkring 350 ble kongedømmet invadert av det etiopiske kongedømme Aksum, og riket kollapset. I de følgende århundrer ble området kristnet. Etter islams ekspansjon etter 700 ble de kristne isolert, og gradvis ble innbyggerne omvendt til islam.

Tidlig på 1800-tallet kom hele regionen under egyptisk kontroll, og senere ble det et felles engelsk-egyptisk kondominium. Da kolonitiden endte, ble området delt mellom Egypt og Sudan.

Mange egyptiske nubiere ble tvangsforflyttet da oppdemningen av Nassersjøen begynte. Nubiske landsbyer kan nå finnes nord for Aswan, på den vestlige bredden av Nilen samt på øya Elefantine.

• Nubiere
• Abu Simbel

• (en) Nubia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• African Kingdoms, afrikanske kongedømmer
• Ancient Sudan Arkivert 14. mai 2019 hos Wayback Machine., oldtidens Sudan
• Racism and the Rediscovery of Ancient Nubia, rasisme og gjenoppdagelse av oldtidens Nubia
• Medieval Sai Project, prosjekt middelalderens Sai
• «Journey to Ethiopia, Eastern Sudan, and Nigritia», reiseskildring av Pierre Trémaux i 1862-63. Det består av omfattende beskrivelser og tegninger av Nubia.