Nyre

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Nyre
MeSH		D007668
TA98		A08.1.01.001
TA2		3358
FMA		7203

Nyre (latin: ren, flertall renes) er et vitalt organ som utgjør begynnelsen av urinveiene. Hos virveldyr er nyrens primærfunksjon å filtrere væske fra vev (vevsvæske) på en måte som gjør at sammensetning i denne ikke endres, siden den saltholdige vevsvæsken er hva organismens celler lever av. Avfallsstoffene fra vevsvæsken blir skilt ut som urin og samler seg ved nyrebekkenet (pelvis renalis), en traktformet overgang mellom nyre og urinleder, før den renner ned til urinblæren.

Nyrevevet består av to vevslag ytterst ligger den rødbrune nyrebarken og innerst den gulaktige nyremargen som omgir et hulrom. Det er nyrebarken som inneholder nyrenes filtreringsapparat. Nyremargen, som er delt i 7-11, mest vanlig 8 kjegleformede vevsdeler, består av samlerør som leder urinen ut i nyrebekkenet. Det sitter på nyrens konkave side, der også nyrearterien og nyrevenen finnes. Der er det også rikelig med løst fettvev.

Nyrer er viktig for reguleringen av salt og surhetsgraden i blod, som normalt har en pH på 7,37 – 7,39. De er også viktige for reguleringen av væskemengden i blodet. Nyrene renser ikke vevsvæsken direkte, men filtrerer blodet som inneholder avfallsstoffer fra hele kroppen.

• Fjerne avfallstoffer fra blodet.
• Stabilisere ekstracellulærvæskens osmotiske trykk og volum.
• Regulere konsentrasjonen av ioner i ekstracellulærvæsken.
• Bidra til syre/base balanse i blodet.
• Lage glukose fra andre råstoffer enn karbohydrater.
• Danne erytropoitin (EPO)-hormon som stimulerer til dannelse av røde blodceller i beinmarg.
• Omdanne den inaktive formen av vitamin D til den aktive formen.
• Produsere enzymet renin som er med på å opprettholde blodtrykket.

Disse hovedoppgavene er med på å vedlikeholde homeostasen i kroppen.

Nyrene benytter seg av tre forskjellige prosesser for å utføre sine oppgaver.

• Filtrasjon, Fra glomeruluskapillærene filtreres alle plasmabestanddelene med unntak av plastmaproteinene over i tubulussystemet som starter med Bowmans kapsel. Kapselen omgir glomerulus, og filtratet fra kapillærene fanges opp i dette hulrommet før det ledes ned i tubulussystemet. Dette filtratet kalles primærurin eller preurin

• Reabsorpsjon, Ved filtrasjon er det ingen forskjellsbehandling mellom avfallstoffer og nyttige stoffer. Nyttige stoffer som f.eks. glukose, natrium og vann reabsorberes i varierende grad i proksimale tubulus og føres tilbake til blodet, slik at det ikke tapes ut av kroppen og skaper ubalanse i vevsvæskesammensetning og væskebalanse. Reabsorbasjonsmekanismen foregår i nyrene på to måter, ved aktiv reabsorbasjon og ved passiv reabsorbasjon. Den aktive reabsorbasjonen er aktiv transport som krever energi, metabolskenergi, ATP. Passiv reabsorbasjon krever ikke energi, og foregår ved osmose. Nyrenes behandling, reabsorbasjon av Natriumioner - Na+, glukose, aminosyrer og enkelte andre organiske molekyler krever energi. Det er mange substanser som reabsorberes passivt, ved osmose, blant annet vann. De stoffene som ikke reabsorberes aktivt vil få en høyere konsentrasjon i primærurin og konsentrasjonsforskjellen får i gang en diffusjon

• Sekresjon, Utskillingen av en del substanser kan økes utover den mengden som filtreres. Dette skjer ved sekresjon i distale tubulus. Substanser transporteres fra kappilærnettet rundt tubulus (peritubulære kapillærnett) til tubulussystemet og føres videre ned mot nyrebekkenet.

Selve filtreringen skjer av ca. 1,3 millioner blodrensende filterelementer, kalt nefroner i hver nyre.^[1] Blodet fra nyrearterien fordeles til et lite karnøste (glomerulus) som er begynnelsen på hvert nefron. Nyrevenen samler blodet igjen og sender det ut i kroppens nedre hovedvene (vena cava inferior) og tilbake til hjertet.

Rundt glomerulus er en kapsel (Bowmans kapsel) som er begynnelsen av urinveien. Et filtrat som likner blodplasma utskilles fra karnøstet, i en mengde på hele 180 liter i døgnet. Denne væsken går igjennom nefronets kanal (tubulus) fra nyrebarken, mot nyremargen (proksimale tubulus) og opp i nyrebarken igjen (distale tubulus). Et stort antall prosesser skjer på denne turen. Det meste av vannet, de fleste saltene, glucose og noen andre stoffer blir aktivt pumpet tilbake til blodet. Det er varierende osmotisk trykk (forholdet mellom kosentrasjonen av vann og ioner/osmotiske partikler) fra nyremargen til nyrebarken. Noe av prosessen skjer på grunn av osmotisk trykk, mens andre prosesser baserer seg på aktive energikrevende transportmekanismer.

Resten av vannet og de oppløste avfallsstoffene passerer igjennom samlekanaler ut i nyrebekkenet og videre til urinblæren. Urin skal normalt ikke inneholde glukose og store proteiner. Da ca. 180 liter/døgn filtreres fra begynnelsen av nefronet og omdannes til noen liter ferdig urin, blir mange avfallsstoffer fra kroppens forskjellige prosesser sterkt konsentrert i urinen som skilles ut fra kroppen.

Utskillelsen av urin varierer fra 0,4 til 4 liter pr. døgn, avhengig av væskeinntaket. Hvis nyrene slutter å fungere, vil avfallsstoffene samle seg opp og forårsake en urinforgiftning.

Pattedyr har to nyrer, som ligger på hver side av ryggraden, ved bakre bukvegg. Hos mennesker veier hvert nyreorgan ca. 125-150g.

• Urin
• Uremi (urinforgiftning)
• Nyresvikt
• Urologi