Odd Hassel
| Odd Hassel | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. mai 1897 Kristiania | ||
| Død | 11. mai 1981 (83 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Physical chemist, kjemiker, universitetslærer, fysiker  | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Humboldt-Universität zu Berlin | ||
| Far | Ernst August Hassel | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[2] | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (1969) | ||
| Fagfelt | Fysikalsk kjemi | ||
 |
| Nobelprisen i kjemi 1969 |
Odd Hassel (1897–1981) var en norsk kjemiker og nobelprismottager. Han fikk Nobelprisen i kjemi i 1969 sammen med Derek Barton for sin innsats for konformasjonsbegrepets utvikling og anvendelse innen kjemien.[3]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Mathilde Klaveness og gynekologen Ernst Hassel, og studerte matematikk, fysikk og kjemi ved Universitetet i Oslo mellom 1915 og 1920. Etter et friår i Sør-Europa dro han til Tyskland hvor han jobbet først i München og deretter i Berlin, hvor han tok doktorgraden i 1924. Faren døde da Odd var åtte år gammel, og moren oppdro barna alene. Han bodde sammen med moren til han var 35, og flyttet deretter til Blindern. I 1935 bygget han et hus på Nordberg. På Nordberg er en mindre gatestubb oppkalt etter Odd Hassel. Han var ugift, og både han og hans tvillingbror Leif led av albinisme.
Heinrich Jacob Goldschmidt var Hassels veileder på hovedfaget. Hassel samarbeidet også med Victor Goldschmidt og både far og sønn hadde stor betydning for Hassel.[4]
Hassel ble i 1925 ansatt ved Universitetet i Oslo, først som stipendiat, fra 1926 som dosent og fra 1934 som Norges første professor i fysikalsk kjemi. Under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig var Hassel fengslet på Grini fangeleir. Han gikk av med pensjon i 1964.[5] Paul Rosbaud besøkte Oslo i august 1939 og møtte da Hassel og Goldschmidt. Sent på høsten var Rosbaud i Oslo og advarte da Hassel om en tysk invasjon av Norge og ba Hassel varsle norske myndigheter.[6]
Foruten Nobelprisen var han ridder av St. Olavs Orden, æresdoktor ved universitetene i København og Stockholm, og medlem av både det Kgl. Norske Videnskapers Selskab og de danske og svenske vitenskapsselskaper. Han var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og The Chemical Society i London, og i 1957 æresmedlem i Norsk kjemisk selskap. Han fikk Gunnerusmedaljen i 1964, og samme år ble han sammen med Erling B. Johnson den første som mottok Guldberg-Waage-medaljen.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Odd_Hassel[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Odd Hassel, Nobelprisen i kjemi i 1969». www.mn.uio.no (på norsk). Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Besøkt 12. oktober 2019.
- ^ Pedersen, Bjørn (24. september 2019). «Odd Hassel». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 23. oktober 2019.
- ^ Tor Dahl. «Odd Hassel». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 13. januar 2019.
- ^ Kramish, Arnold (1987). Griffen: den største spionhistorien. Oslo: Cappelen. ISBN 8202107431.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Nobelprisen i kjemi 1969 hos Nobelprize.org
- (en) Odd Hassel hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1969
- naturfag.no biografi
- uio.no Tor Dahl: kronikk om Hassel, fra Aftenposten 1997
- «(no) Odd Hassel» i Norsk biografisk leksikon.