Oddmund Vik
| Oddmund Vik | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. apr. 1858[1][2] | ||
| Død | 12. feb. 1930[3] (71 år) | ||
| Beskjeftigelse | Avisredaktør, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Oddmund Jakobsen Vik (født 19. april 1858 i Øystese, død 12. februar 1930 i Molde) var en norsk folkehøyskolelærer, redaktør og politiker (V). Han var provianteringsminister fra 1916 til 1917 i Gunnar Knudsens 2. regjering.
Liv
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av gårdbruker Jakob Larsson Vik og Magnhild Nilsdotter Laupsa. I 1885 ble han gift med Dorothea Emilie Høie (1866–1948), datter av skolebestyrer Rasmus Høie.
Oddmund Vik fikk økonomisk hjelp til å studere ved Stord seminar, hvor han tok skolelærereksamen i 1877. Deretter var han i flere år ansatt som lærer ved forskjellige folkehøyskoler, først på Sagatun fra 1878–79, deretter hos Viggo Ullmann på Vikmarka ved Grimstad og i Seljord fra 1879 til 1884. I denne perioden tok han også middelskoleeksamen og hadde et studieopphold ved folkehøyskoler i Danmark.
I 1884 startet Vik sin egen folkehøyskole i Vestfold. Skolen holdt først til i Tjølling, senere i Kodal og Andebu. Siden skolen ikke fikk tilskudd fra amtet fikk han ikke økonomien til å gå, og måtte legge ned skolen i 1888. Ved siden av skolegjerningen var han også politisk redaktør i Østlands-Posten i Larvik. På denne tiden ble han dømt til fengselsstraff for «respektstridigt og udisciplineret Forhold» på grunn av en artikkel han hadde skrevet om forholdene på ekserserplassen Tvildemoen ved Voss.
I 1888 reiste Vik til Stavanger for å bli redaktør for Rogalands Folkeblad, som året etter endret navn til Stavanger Avis. Nå ble Alexander Kielland redaktør, mens Vik ble redaksjonssekretær. Fra 1890 var Vik redaktør igjen, og beholdt denne stillingen til 1908, da avisen ble solgt til Lars Kleiveland. I tiden i Stavanger var han også involvert i lokal politikk. Han var varaordfører i byen fra 1899 til 1901 og ordfører fra 1913 til 1914. Som lokalpolitiker gikk han særlig inn for å utbygge vannkraften til elektrisitetsproduksjon.
Vik ble valgt inn på Stortinget for Stavanger og Haugesund i perioden 1901–03. Fra 1910 til 1912 representerte han kretsen Verket i Stavanger. Vik tiløhrte Venstre og var forkjemper for konsesjonslovgivningen i spørsmålet om eierskap til vannkraften.
I 1914 ble Vik utnevnt til amtmann i Romsdals amt (senere fylkesmann i Møre og Romsdal). Her gikk han blant annet inn for å få samlet de mange små rutebåtselskapene i et stort selskap. Fra 1925 til sin død var han formann i Møre fylkes ruteselskap. Han var også med på å stifte Tafjord kraftselskap, var formann i Møre skogelskap og medlem av tilsynet for Raumabanen.
Provianteringsminister
[rediger | rediger kilde]
I juli 1916 ble Vik utnevnt til statsråd, og overtok fra 26. august ansvaret for det nyopprettede Provianteringsdepartementet. Dette departementet overtok ansvaret for oppgaver som til da hadde ligget hos flere statlige kommisjoner som var opprettet etter utbruddet av 1. verdenskrig (Statens provianteringskommisjon, Kornmonopolkommisjonen og Fiskeriforsyningskommisjonen). Siden tiden var preget av dyrtid og varemangel, var denne posten en utsatt stilling. Under arbeiderdemonstrasjonene mot dyrtiden i 1917 gikk mange under parolen «Væk med Oddmund». Til tross for dyrtiden var Vik motstander av å innføre rasjonering, som han mente ikke var effektivt. Enkelte av Viks politiske motstandere, som Karl Wefring og Ivar Lykke, var imidlertid for å innføre rasjonering av utenrikspolitiske grunner, siden mangelen på rasjonering i Norge sendte et signal om at det var overflod av varer.[4]
Under et stortingsmøte 20. november 1917 stilte Arbeiderpartiet og Arbeiderdemokratene mistillitsforslag mot regjeringen på spørsmålet om rasjonering. Selv om forslaget ble forkastet med 94 mot 24 stemmer, uttalte statsminister Gunnar Knudsen ved denne anledningen om Vik at «han savner visse personlige egenskaper for sin stilling».[5] Etter denne desavueringen gikk Vik av fra statsrådet. Han ble etterfulgt som provianteringsminister av Birger Stuevold-Hansen, som innførte rasjonering av en del varer fra 1. april 1918.
Etter perioden som statsråd vendte Vik tilbake fylkesmannsstillingen i Møre og Romsdal. I 1921 ble han dessuten utnevnt til formann i Forsvarskommisjonen, som den avdøde Lars Abrahamsens etterfølger.
I 1934 ble han hedret med Oddmund Viks vei på Kampen i Stavanger.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 754[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 927[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 755[Hentet fra Wikidata]
- ^ Keilhau, Wilhelm (1938). Det norske folks liv og historie i vår egen tid. Oslo: Aschehoug. s. 314.
- ^ Hambro, C.J. (1958). Under den første verdenskrig. Oslo: Gyldendal. s. 214.
- ^ "Stavanger byleksikon", 2008 s.358.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kaare Haukaas: «Vik, Oddmund Jakobsen», i Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug. 1977. ISBN 8203089720.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Oddmund Vik i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør