Okkupasjon

Okkupasjon (fra latin tilegnelse) innebærer å fysisk ta besettelse over et landområde eller gods. Begrepet er særlig brukt om stater når det skjer i strid med folkeretten. Begrepet kan også brukes om et lands ervervelse av et landområde uten offisiell tilhørighet av et annet land (se anneksjon).

Det kan skilles mellom ulike former for okkupasjon. Den historisk vanligste, en militær okkupasjon, starter gjerne med en invasjon. En slik okkupasjon foregår så lenge okkupasjonsmakten er til stede og det antas at landets regime ikke kan holde seg til makten uten disse styrkene.

Landokkupasjon kan betegne en gruppe menneskers inntreden på et offentlig eller privat, gjerne udyrket og ubebodd, område. Tilsvarende overtakelse av et offentlig eller privat bygg kalles husokkupasjon. I Norge er overtakelsen av Blitz-huset en kjent husokkupasjon. Denne formen for okkupasjon omtales på engelsk som squatting, (sittere, noen som slår seg ned), og det antas at så mange som en milliard mennesker på jorden kan kommer under denne definisjonen.^[1]

Militære okkupasjoner er i folkeretten regulert av landskrigsordningen i 4. Haagkonvensjon av 1907. Okkupasjonen er en midlertidig tilstand, og en okkupasjonsmakt kan ikke vilkårlig endre det okkuperte landets grenser eller annektere hele eller deler av det. Befolkningen i det okkuperte landet har på den annen side plikt til å adlyde okkupasjonsmakten. Siviles væpnede motstand mot en okkupasjonsmakt er definert som en krigsforbrytelse, fordi lovlig stridende åpent skal bære sin uniform. Geriljavirksomhet kan være tillatt, dersom styrken i det minste nominelt står under statlig kontroll og de bærer kjennetegn som kan karakteriseres som uniform.

• Afghanistan (av USA)
• Irak (av USA)
• Tibet (Enkelte land, deriblant Norge, har anerkjent Tibet som en del av Folkerepublikken Kina)^{[trenger referanse]}
• Vest-Sahara (Marokko)
• Nord-Kypros (Erklærte seg selvstendig i 1983, men hele det internasjonale samfunnet regner området som ulovlig okkupert av Tyrkia)
• Vestbredden (okkupert av Israel siden 1967, utplassering av israelske bosetninger)

I tillegg kommer diverse okkuperte områder som kun utgjør deler av andre stater. Noen regner også Tsjetsjenia som okkupert.)

• Estland (Sovjetunionen)
• Latvia (Sovjetunionen)
• Litauen (Sovjetunionen)
• Libanon (Israel og Syria)
• Namibia (Sør-Afrika)
• Øst-Timor (Indonesia)
• Den dominikanske republikk (USA)
• Haiti (USA)
• Eritrea (Etiopia)
• Afghanistan (Sovjetunionen)

• Øst-Grønland (Norge 1932–1933)
• Abessinia (Italia 1937–1941)
• Tsjekkoslovakia (Tyskland 1939–1945)
• Polen (Tyskland 1939–1945)
• Danmark (Tyskland 1940–1945, selv om Danmarks regjering og de fleste offentlige danske institusjoner forble operative)
• Norge (Tyskland 1940–1945)
• Belgia (Tyskland 1940–1944)
• Nederland (Tyskland 1940–1945)
• Luxembourg (Tyskland 1940–1945)
• Frankrike (Tyskland 1940–1944)
• Jugoslavia (Tyskland, Italia og Ungarn 1941–1944)
• Hellas (Tyskland og Bulgaria 1941–1944)