Oksygenbehandling
Oksygenbehandling eller behandling med medisinsk oksygen som tilsetning via innåndingsluften, slik at innåndingen får en høyere prosentvis konsentrasjon av oksygen (O2) enn normal atmosfæreluft (som typisk inneholder cirka 78 % N2, 21 % O2, og tilsammen cirka 1 % Ar, CO2 og noen andre gasser).[1] Medisinsk O2 er i seg selv renset O2 med en renhet på omkring 99,99999 %. Produktet markedsføres i Norge og flere land i EØS, blant annet Danmark, Finland, Island, Estland, Latvia og Litauen, under navnet CONOXIA, men i Sverige markedsføres gassen under navnet Medicinsk Oxygen AGA.
Behandlingsårsaker
[rediger | rediger kilde]Oksygenbehandling er viktig i mange sammenhenger, som for eksempel ved sjokk, hjertesvikt, røykforgiftning og lavt hemoglobininnhold i blodet. Det er også viktig ved en rekke lungelidelser, som eksempelvis ARDS (akutt lungesvikt), kols (kronisk obstruktiv lungesykdom), hypoksemi, lungeshunt, lungeødem og lungebetennelse med mer. I noen tilfeller brukes også medisinsk O2 som smertebehandling, for eksempel under anfall av klasehodepine.[1]
Behandlingsmåter
[rediger | rediger kilde]Oksygenbehandling med medisinsk O2 skjer gjerne fra et sentralanlegg (sykehus og lignende) eller ei gassflaske (sykebil, hjemmebruk med mer) som inneholder 100 % ren O2. Gassen tilføres vanligvis via et nesekateter eller ei perforert ansiktsmaske som dekker både nese og munn. For barn brukes ofte også kuvøse eller oksygentelt. I disse tilfellene vil den medisinske O2'en blande seg med atmosfæreluften og sjelden oppnå en O2-konsentrasjon som overstiger 50 %.[1]
I noen tilfeller trenger man større konsentrasjoner av O2 under behandlingen. For smertebehandling av klasehodepine og paroksysmal hemikrani med flere åndes det inn 100 % O2. Da må det brukes tettsittende maske med reservoar eller munnstykke. I andre sammenhenger kan andre metoder brukes. Dersom 100 % gass skal tilføres direkte ned i luftveiene via et rør, brukes gjerne trakealtube, trakealkanyle eller larynxmaske.[1]
Ved oksygenbehandling hjemme for kronisk lungesykdom brukes gjerne såkalte oksygenkonsentratorer. Dette er store maskiner som kan konsentrere opp oksygenmengden i inneluften, slik at pasienten kan bevege seg fritt hjemme. Dette utstyret er ikke egnet til behandling av personer som trenger hurtig flyt av ren O2 som overstiger 9 lpm, for eksempel når O2 skal brukes til å abortere klaseanfall. For bruk ute og andre steder, benyttes gjerne små bærbare kolber med oksygen.
CONOXIA
[rediger | rediger kilde]CONOXIA (komprimert medisinsk oksygen, 200 bar), et varemerke som eies av Linde AG, til hjemmebruk leveres i tre ulike beholdertyper (komposittsylinder, LIV og stålflasker) og i mange ulike volumstørrelser, fra 1–50 liter. Alle har helhvit topp (fargekoden for oksygen). Komposittsylindere (Vagabond og Impuls) har stengeventil og omfatter kun små volumer; 1,1 ltr., 1,2 ltr., 3 ltr., og 6 ltr. LIV-beholdere er lettflasker med integrert regulator og hurtigkobling som finnes som størrelsene 3 og 5 ltr. Stålflasker, som må utrustes med en selvstendig utvendig regulator før de kan brukes, finnes i størrelser fra 2,5 til 50 ltr., og spesielt størrelsene 10, 15 og 20 ltr. er aktuelle for hjemmebruk.[2][3]
Brannfare
[rediger | rediger kilde]Det knytter seg stor brannfare til bruk av O2 i hjemmet.[1] Røyking og bruk av åpen ild er farlig når konsentrasjonen av O2 er forhøyet.[1] Det er derfor viktig å følge sikkerhetsforskriftene. Om du er usikker, kontakt ditt lokale brannvesen og be om råd og veiledning.
Komplikasjoner
[rediger | rediger kilde]Langvaring bruk av O2 kan gi skader på lungene. Dette er imidlertid noe man må godta i visse sammenhenger, for eksempel om man har livstruende oksygenmangel i blodet. Det er også kjent, at O2 i visse sammenhenger kan gi øyeskader (prematuritetsretinopati) hos nyfødte barn, samt kramper ved høye barometertrykk.[1]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g Opdahl, Helge. (2018, 31. juli). Oksygenbehandling. I Store medisinske leksikon. Hentet 6. oktober 2018 fra https://sml.snl.no/oksygenbehandling.
- ^ Siv Holthe (2016) Oksygenbehandling i hjemmet - Utstyr - Sikkerhet Arkivert 14. april 2019 hos Wayback Machine.. Linde Healthcare, 8.juni 2016. Besøkt 2019-04-14.
- ^ Felleskatalogen (2019) CONOXIA 100 % medisinsk gass, komprimert Arkivert 14. april 2019 hos Wayback Machine.. Besøkt 2019-04-14.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Til deg som bruker oksygen hjemme Arkivert 6. oktober 2018 hos Wayback Machine., Glittreklinikken, LHL Helse, november 2012.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Oxygen therapy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons