Olav Godfridsson

Olav Godfridsson Konge av Dublin og Jorvik
Født		ukjent ukjent, sannynligvis Dublin
Død		941 Jorvik, England
Beskjeftigelse		Monark
Embete		King of Northumbria
Ektefelle		datter av Konstantin II av Skottland, navn ukjent
Far		Gofraid ua Ímair
Søsken		Blácaire mac Gofrith Blácaire mac Gofraid
Barn		Cammán mac Amlaíb
Gravlagt		Auldhame and Scoughall
Annet navn		Amlaíb mac Gofraidh
Regjeringstid		934–941 (Dublin) 939–941 (Jorvik)

Olav III Godfridsson (irsk gælisk Amlaíb mac Gofraidh) (død 941) var konge av Dublin fra 934 til 941 og av Jorvik(York) fra 939 til 941. Olav tilhørte den norrøn-gæliske Ivarætten, og hans far Godfrid var konge over både Dublin (921 til 934) og en kort periode i 927 også i Jorvik.

Olav etterfulgte sin far Gofrid som konge av Dublin etter dennes død i 934.^{[trenger referanse]} Han hadde før det markert seg som leder for en flåte i Nordøst-Irland, som hadde plyndret kongedømmet Oriel i 933, men blitt beseiret av Muichertach mac Néill.^{[trenger referanse]} Senere samme år plyndret han det viktige klosteret Armagh.^{[trenger referanse]} Som konge fortsatte han med aggressiv krigføring mot Dublins naboer, han angrep Mide og plyndret klosteret Clonmacnoise.^{[trenger referanse]} Dublin var i hans regjeringstid i strid med Limerick om hvem som skulle være det dominerende norrøne kongedømmet i Irland. Han vant en avgjørende seier over Limerick i 937.^{[trenger referanse]}

Olav ble gift med en datter av Konstantin II av Skottland (Causantín mac Áeda), hennes navn er ikke kjent.^{[trenger referanse]} Han allierte seg også med Eógan av Strathclyde. Olav blir regnet som lederen for den norrøn-gæliske alliansen som utfordret Adalstein av England i 937.^{[trenger referanse]} De led et avgjørende nederlag i slaget ved Brunanburh.^[1]

Etter Adalsteins død i 939, angrep Olav igjen Northumbria og Jorvik. Han tvang Adalsteins etterføler Edmund til en avtale som ga Olav herredømme over Northumbria og deler av Mercia.^{[trenger referanse]} Han fikk imidlertid ikke glede seg over sine nye landområder lenge, han døde to år senere i 941.^{[trenger referanse]}

Denne seksjonen er en spire. Du kan bidra med å utvide den.

• Donnchadh Ó Corraín, «Vikings in Ireland and Scotland in the Ninth Century». I: Peritia 1998. Årbok for Medieval Academy of Ireland. issn 0332-1592 pdf
• Donnchadh Ó Corraín, The Vikings & Ireland pdf
• Annalene av de fire mesterne
• Inisfallen-annalene
• Ulster-annalene

• Annalene av de fire mesterne, Ulster-annalene og Inisfallen-annalene i elektronisk utgave (både på gælisk og engelsk) hos CELT