Olga Aleksandrovna av Russland

Olga Aleksandrovna av Russland
Født		1. juni 1882[1][2] Peterhof[3]
Død		24. nov. 1960[4][5][6] (78 år) Toronto[7]
Beskjeftigelse		Kunstmaler, filantrop, aristokrat
Ektefelle		Peter av Oldenburg (1901–1916) (avslutningsårsak: annulment)[8] Nikolai Kulikovsky (1916–1958) (bryllupssted: Kyiv, avslutningsårsak: ektefelles død)[8]
Far		Aleksander III av Russland[9][10]
Mor		Maria Feodorovna
Søsken		Nikolaj II av Russland (familierelasjon: eldre bror) Aleksander Aleksandrovitsj av Russland (familierelasjon: eldre bror) Georg Aleksandrovitsj av Russland (familierelasjon: eldre bror) Ksenia Aleksandrovna av Russland (familierelasjon: eldre søster) Mikhail Aleksandrovitsj av Russland (familierelasjon: eldre bror)
Barn		Guri Nikolaevich Kulikovsky[11] Tikhon Nikolaevich Kulikovsky[11]
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet
Gravlagt		York Cemetery, Toronto
Utmerkelser		Sankta Katarinas orden Medal of St. George
Våpenskjold
Olga Aleksandrovna av Russland på Commons

Olga Aleksandrovna av Russland (født 13. juni 1882 på Peterhof utenfor St. Petersburg, død 24. november 1960 i Toronto) var en russisk storfyrstinne som var yngste datter av tsar Aleksander III av Russland og Maria Fjodorovna.

Olga var det yngste barn av keiserparet og det eneste født erter farens tronbestigelse. Hennes morfar var kong Christian IX av Danmark. Hun vokste opp for det meste på Gattsjinapalasset utenfor St. Petersburg, med bare enkelte besøk i hovedstaden.^{[trenger referanse]} Familien førte et stille, sammensveiset liv,^{[trenger referanse]} avbrutt av besøk hos slekten på Fredensborg slott i Danmark og sommerferier på Krim eller i Finland, der tsaren hadde skaffet seg en jakthytte.

Hun ble utdannet i fiolinspill av Vlatislav Kournakovitsj og maleri av landskapsmaler Julianovitsj Shukovskij i St. Petersburg.

Olga debuterte i selskapslivet i 1900 og giftet seg i 1901 på Gattsjina med den mye eldre prins Peter av Oldenburg (1868-1924). Ekteskapet var rent formelt og utviklet seg aldri til et forhold.^{[trenger referanse]} Ektemaken var en notorisk gambler og ble allment antatt å være homoseksuell, og ekteskapet ble aldri fullbyrdet.^{[trenger referanse]} Olga antas å ha gitt sitt ekteskapssamfykke etter morens forlangende, delvis for å få leve et selvstendig liv borte fra moren og delvis for å slippe å gifte inn seg i et utenlandsk kongehus.^{[trenger referanse]}

I 1903 innledet hun et forhold med kaptein Oleg Kulikovskij, som etter at ektemannen hadde ansatt ham som livvakt fikk bo i deres hus. Forholdet var kjent, men ikke erkjent utad.^{[trenger referanse]}

Olga opptrådte ofte som stedfortreder for tsaritsaen i offisielle sammenhenger, selv om hun hadde vansker med representasjon.^{[trenger referanse]} Hun hadde en nær relasjon til tsarfamilien og tok fra 1909 ofte med sin bror tsarens døtre ut i selskapslivet. Hun likte ikke Rasputin, men kritiserte ham ikke åpent.^{[trenger referanse]}

Under første verdenskrig tjenestegjorde hun som sykepleierske for Røde kors så nær fronten at hun ble utsatt for skuddløsning og derfor ble hun hedret med en medalje.^{[trenger referanse]}

I 1915 fikk hun tsarens tillatelse til skilsmisse, og giftet seg så straks med Oleg Kulikovskij. Hennes sykehus ble siden forlagt til Kiev, der hun befant seg ved utbruddet av den russiske revolusjon i 1917.

Hun ble internert med sin mor og søster på Krim, og det lokale sovjetet hadde planer om å henrette dem.^{[trenger referanse]} Avrettelsen ble imidlertid ikke noe av grunnet rivalisering mellom det lokale revolusjonsrådet i Jalta og det sentrale i Sevastopol.^{[trenger referanse]} I 1918 ble området de var fanger i av tyskerne, og nær krigsslutt, av de hvite under den russiske borgerkrig.

Hennes mor og søster forlot landet på det britiske krigsfartøy HMS Marlborough, men Olga og hennes mann reiste til Kaukasus, hvorfra de i 1919 ble evakuert til Tyrkia og til slutt fortsatte til Danmark, dit moren hadde flyttet. Der skaffet familien seg etterhvert seg en gård, Knudsminde i Ballerup på Sjælland, der de drev landbruk. Hun fungerte også tidvis som morens selskap og sekretær. Sønnene Tihon og Guri gjorde karriere i det danske forsvar. Tihon som kapteinløytnant i Livgarden og Guri som kapteinløytnant i Gardehusarregimentet. De giftet seg begge med piker fra området.

Mens Nikolaj tok seg av gårdsdriften var Olga aktiv som kunstner. Hun utstilte og solgte landskaps- og blomsterbilder, som lett kunne passere sensuren på Charlottenborg.^{[trenger referanse]} Publikum var begeistret for hennes bilder.^{[trenger referanse]} Hun fikk mange venner blant danske kunstnere, for eksempel malerne Peder Mønsted og Ole Søndergaard samt dennes sønn. Stilistisk arbeidet Olga i en tradisjonell naturalistisk uttrykksform som kan forekomme tørr.^{[trenger referanse]} Men håndverksmessig utmerker særlig akvarellene seg.^{[trenger referanse]} Hun var også en habil porselensmaler og har i Ballerup gitt undervisning i denne kunst. Olga fortsatte med å male også etter at familien emigrerte videre til Canada.

Olga møtte i 1925 Anna Anderson i Berlin, som skulle - ble det påstått - være hennes niese. Men til slutt kom Olga til den overbevisning om at Anna ikke kunne være Anastasia.^{[trenger referanse]}

Under andre verdenskrig ble familien internert på et hotellrom i to måneder ettersom hennes sønner hadde tjenestegjort i den danske hær, men de dro også på seg beskyldninger for nazisme-vennlighet da de gav støtte til de russere som lot seg verve i den tyske hær for å kjempe mot Sovjetunionen.^{[trenger referanse]} Dette førte også tll att Sovjetunionen ved krigsslutt i 1945 i et brev til den danske regjering anklaget Olga for konspirasjon mot Sovjetunionen.^{[trenger referanse]}

De sovjetiske styrkers nærvær i Tyskland gjorde at familien besluttet seg til å emigrere til Canada, noe de så gjorde i 1948, der man fortsatte som jordbrukere.

• Beéche, Arturo (red.) (2004): The Grand Duchesses. Oakland: Eurohistory. ISBN 0-9771961-1-9
• Belyakova, Zoia (2010): Honour and Fidelity: The Russian Dukes of Leuchtenberg. Saint Petersburg: Logos Publishers. ISBN 978-5-87288-3
• Crawford, Rosemary; Crawford, Donald (1997): Michael and Natasha: The Life and Love of the Last Tsar of Russia. London: Weidenfeld & Nicolson. ISBN 978-0-7538-0516-9
• Hall, Coryne (1993): The Grand Duchess of Knudsminde. Article published in Royalty History Digest.
• Hough, Richard (1984): Louis and Victoria: The Family History of the Mountbattens. Second edition. London: Weidenfeld and Nicolson. ISBN 0-297-78470-6
• Klier, John; Mingay, Helen (1995): The Quest for Anastasia. London: Smith Gryphon. ISBN 1-85685-085-4
• Kurth, Peter (1983:) Anastasia: The Life of Anna Anderson. London: Jonathan Cape. ISBN 0-224-02951-7
• Massie, Robert K. (1995): The Romanovs: The Final Chapter. London: Random House. ISBN 0-09-960121-4
• Phenix, Patricia (1999): Olga Romanov: Russia's Last Grand Duchess. Toronto: Viking/Penguin. 306 s. ISBN 0-14-028086-3
• Vorres, Ian (2001) [1964]: The Last Grand Duchess. Toronto: Key Porter Books. 260 s. ISBN 1-55263-302-0

• (en) Olga Alexandrovna of Russia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Grand Duchess Olga Alexandrovna of Russia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• HIH Grand Duchess Olga Alexandrovna Memorial Fund