Olympismen
Olympiske leker |
---|
Organisering |
Nasjoner og arrangement |
Idretter, medaljer og utøvere |
Lekene |
Regionale leker |
Historiske leker |
Olympismen er et begrep som beskriver en ideologi, eller livsfilosofi som bygger på Pierre de Coubertins grunntanker bak oppstarten av de moderne olympiske leker.
Olympismens ulike dimensjoner
[rediger | rediger kilde]Olympismen har flere dimensjoner. På en side er dyrkelsen av individets kvaliteter i kropp, vilje og sjel. En annen retning kommer fra mottoet «det viktigste er ikke å vinne, men å delta» der gleden av prestasjon, anstrengelse og fredelig kappestrid blandes med dannelse og respekt for felles, fundamentale etiske prinsipper. Det olympiske mottoet «citius, altius, fortius» – hurtigere, høyere, sterkere, ble formulert av predikanten Henri Louis Didon, men brukt av Coubertin i 1896. Dette danner grunnlaget for en dimensjonen som representerer det grensesprengende, det spektakulære og det grandiose, men også forandring og ekspansjonen.
Olympismen sies å ha et mål om at idretten skal tjene en harmonisk utvikling av mennesket og underbygge utviklingen av et fredelig samfunn som er opptatt av å ivareta den menneskelige verdighet. Dette skal gjøres gjennom utdanning av ungdom gjennom idrett som praktiseres uten noen form for diskriminering, og gjensidig forståelse og vennskap, solidaritet og fair play. Dette blir gjerne beskrevet som konkurranser i den olympiske ånd.
Olympismens bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Pierre de Coubertin vokste opp i den franske overklassen, men i en samtid preget av politisk og sosial uro. Frankrike kom ut av Den fransk-tyske krig (1870–71) med nederlag, og landet gikk inn i en der nye sosiale klasser utfordret de etablerte makthaverne.
Coubertin hadde et mål om å reformere det franske utdanningssystemet, mye basert på idealer fra de engelske kostskolene. De britiske kostskolene hadde etablert gentlemansidretten som en del av skolehverdagen. Idrettskonkurranser ble betraktet som ypperlig redskap i en moralsk oppdragelse. Coubertin bygget sin ide om å ta opp igjen de olympiske leker rundt idealene om å oppdra det enkelte menneske og bidra til harmoni i samfunnet. Han ønsket at de lekene skulle medvirke til internasjonal fred og fordragelighet.
Det olympiske charter, regelboken til Den internasjonale olympiske komité (IOC), gjenspeiler ideologiene som fremkommer i olympismen.