Om Begrebet Ironi med stadigt Hensyn til Socrates
Om Begrebet Ironi med stadigt Hensyn til Socrates er Søren Kierkegaards universitetsavhandling fra 1841. Avhandlingen var kulminasjonen av tre års intensivt studie av Sokrates, sett fra Xenofons, Aristofanes’ og Platons synsvinkler.
Hans avhandling omhandlet ironi og spesielt sokratisk ironi. Kierkegaard mener at Aristofanes' portrettering av Sokrates, i Aristofanes’ Skyene er den mest presise representasjonen av mannen. Der hvor Xenofon og Platon portretterte Sokrates seriøst, følte Kierkegaard at Aristofanes var best til å forstå den sokratiske ironis avanserte detaljer.
Kierkegaard sammenligner så Sokrates med store filosofer fra det 1700- og 1800-tallet, deriblant Fichte, Schelling og spesielt Hegel.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kierkegaard, Søren (1982) [1841]. «Om Begrebet Ironi». I Drachmann, A.B., Heiberg, J.L. og Lange, H.O. Søren Kierkegaards samlede værker (på dansk). 1 (3 utg.). København: Gyldendal. ISBN 87-00-45143-6.
- Sarf, Harold (1983). «Reflections on Kierkegaard's Socrates». Journal of the History of Ideas (på engelsk). 44 (2): 255–276.
Autoritetsdata