Operation Castle

Denne artikkelen trenger å wikifiseres. Du kan bidra ved å legge til eller forbedre relevante lenker eller artikkelens oppsett. Klikk [vis] til høyre for flere detaljer. Erstatt HTML-markup med wikimarkup der det er passende. Legg til wikilenker. Der det er passende lager du lenker til andre artikler ved å sette "[[" og "]]" rundt relevante ord (se WP:LENKE for mer informasjon. Ikke lenk til ord som de fleste er kjent med, slik som vanlige yrker, velkjente geografiske betegnelser og hverdagsting. Formater innledningen. Opprett eller forbedre det innledende avsnittet. Fjern eller redigér stoff som ikke er skrevet i leksikalsk stil, men for eksempel kåserende eller humoristisk Legg inn avsnittsoverskrifter som beskrevet på Wikipedia:Oppsettsveiledning. Legg til en infoboks hvis det er passende i artiklene. Påse at referanser inneholder nok informasjon, slik som titler, datoer, utgivere osv. Fjern dette merket.

Operation Castle var en amerikansk serie med høyytende (høyenergi) kjernefysiske tester av Joint Task Force 7 (JTF-7) ved Bikini Atoll som begynte i mars 1954.^{[trenger referanse]} Den fulgte Operation Upshot–Knothole og gikk foran Operation Teapot. Gjennomført som et joint venture mellom Atomic Energy Commission (AEC) og Department of Defense (DoD), var det endelige målet med operasjonen å teste design for et flyleverbart termonukleært våpen. Alle enhetene som ble testet, som varierte i vekt fra 6.520 til 39.600 pund (2.960 til 17.960 kg), ble bygget for å slippes fra fly. Imidlertid må ballistiske foringsrør, finner og smeltesystemer festes. Operasjon Castle ble av myndighetene ansett for å være en suksess da den beviste gjennomførbarheten av utplasserbare "tørr" drivstoffdesign for termonukleære våpen. Det var tekniske vanskeligheter med noen av testene: en enhet hadde et utbytte som var mye lavere enn forutsagt (en "brus"), mens to andre bomber detonerte med over det dobbelte av det anslåtte utbyttet. Spesielt én test, Castle Bravo, resulterte i omfattende radiologisk forurensning. Nedfallet påvirket øyer i nærheten, inkludert innbyggere og amerikanske soldater stasjonert der, samt en nærliggende japansk fiskebåt (Daigo Fukuryū Maru), noe som resulterte i en direkte død, og deretter fortsatte helseproblemer for mange av de utsatte. Offentlig reaksjon på testene og en bevissthet om langtidsvirkningene av kjernefysisk nedfall er blitt tilskrevet som en del av motivasjonen for traktaten om delvis testforbud fra 1963.