Rettvinger

Rettvinger
En gresshoppe
Akkurat denne arten finnes ikke i Norge.
Nomenklatur
Orthoptera
Latreille, 1793
Populærnavn
Rettvinger
Hører til
Orthopteroida,
vingede insekter,
insekter
Økologi
Antall arter: 28 arter i Norge
ca. 20 000 i verden
Habitat: mest på tørre åpne områder.
Utbredelse: på land,
Inndelt i

Rettvinger er en gruppe av de «gresshoppelignende insekter» (Orthopteroida). Den er delt inn i to underordener, Vortebitere og sirisser og Gresshopper.

  • Rettvinger (Orthoptera) er gresshopper, vortebitere og sirisser.
    • Vortebitere og sirisser (Ensifera) som kjennetegnes av at de har svært lange antenner, så lang som eller lengre enn kroppen. Løvgresshoppen er en kjent representant fra denne gruppen.
    • Gresshopper (Caelifera) har forholdsvis korte antenner, og generelt, en litt mer kompakt kropp. Markgresshopper er typiske representanter for denne gruppen.
Rettvinger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Rettvinger er mellom 1 og 12 cm. De norske artene er noe ikke større enn 6 cm. De største kan ha et vingespenn på over 22 cm.

De fleste artene har vinger som voksne. Det finnes både arter med velutviklede flygevinger, reduserte vinger og noen helt vingeløse.

Bakbeina er velutviklede med et kraftig lår, spesialiserte for å hoppe. De har bitende munndeler, gjerne med kraftige kjever.

De finnes på mange ulike leveområder (habitat). De fleste artene finnes i varmere strøk. Bare et fåtall finnes i Norge.

Rettvinger lever i vegetasjonen, i høyt gress, busker og trær. Mange er varmekjære. De og liker solfylte steder og foretrekker gjerne tørre steder med sparsom vegetasjon og gjerne med sand. Men det finnes unntak, i Norge finnes det gresshopper som lever i fjellet eller på fuktige steder (myr).

De er plantespisere, men noen er rovdyr og kan ta andre mindre dyr.

Rettvinger er for det meste dårlige flygere og flyr sjeldent. Vingene benyttes mest til å sveve med, etter at de først har gjort et høyt hopp. Noen arter kan fly langt, som den Europeisk Europeiske vandregresshoppen. Noen arter kan opptrer i svermer som vandregresshoppene og kan da være fryktede skadedyr på avlinger i landbruket.

Eggene legges både i jorden eller på blad (planter). Noen stikker eggene ned i jorden, noen limer de fast til planter, eller de kan slippe dem mer tilfeldig.

Rettvinger har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier.

Gresshoppesangen

[rediger | rediger kilde]

Rettvinger har lydframbringende organer og hørselsorganer. De lydframbringende organene hos rettvingene kalles stridulasjonorganer. Hos løvgresshopper sitter disse taggene på vingen og kalles stridulasjonskammer, for å lage lyd gnir de vingene sammen. Markgresshopper har små torner på innsiden av låret og kalles stridulasjonsfiler. Når de gnir baklårene mot en skarp kant på vingen, oppstår sangen.

Hørselsorganet kalles tympanalorgan, og er en rund eller spalteformet åpning. Løvgresshopper og sirisser har de på frambeina, litt høyt oppe på leggen. Ved å snu på seg kan de også rettningsbestemme hvor lyden kommer fra.

Når de lager lyd, kalles denne for sangen, eller at gresshoppen synger. Denne sangen er spesifikk fra art til art, og hensikten er å finne en make for parring. Ved å lytte til sangen kan en skille artene fra hverandre. De fleste eldre mennesker har redusert hørsel, og vanligvis er den blitt såpass dårlig at de ikke oppfatter den høyfrekvente gresshoppe-sangen mer. De kan si at gresshoppene har blitt borte, men det er nok feil.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]

Det er 28 arter i Norge. Et latinsk familienavn ender med ...idae, og et navn på en overfamilie på ...oidea.

Norsk entomologisk forening har også utgitt en rekke Insekttabeller. Dette er små og billige hefter der en kan bestemme insekter til artsnivå. Et av heftene (se kilde) tar for seg de norske rettvingene (Orthoptera). (se kilde)

Treliste

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]