Oskar Dirlewanger
Oskar Dirlewanger | |||
---|---|---|---|
Født | 26. sep. 1895[1] Würzburg[2] | ||
Død | 7. juni 1945[1] (49 år) Altshausen[3] Stumpt traume | ||
Beskjeftigelse | Offiser, politiker, skatterådgiver | ||
Akademisk grad | Doktorgrad i statsvitenskap (1922) | ||
Utdannet ved | Johann Wolfgang Goethe-Universität (1921–1922) (avslutningsårsak: doctoral promotion) Universität Mannheim (–1921) (avslutningsårsak: Relegasjon)[4] | ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1932–) | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Medlem av | Schutzstaffel (1940–) Deutschvölkischer Schutz- und Trutzbund Sturmabteilung (1922–)[5] | ||
Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors (1944) Det tyske kors i gull Det spanske kors | ||
Troskap | Tyske keiserriket Tyskland til 1945 | ||
Våpenart | Waffen-SS | ||
Militær grad | Oberführer (12. august 1944),[6] Vizefeldwebel (24. desember 1914),[6] leutnant (14. april 1915),[6] Oberleutnant (30. desember 1918),[6] Obersturmführer (1. juli 1940),[6] Hauptsturmführer (19. august 1940),[6] Sturmbannführer (8. februar 1942),[6] Obersturmbannführer (12. mai 1943),[6] Standartenführer (19. mars 1944)[6] | ||
Enhet | Kaiserliche Armee Wehrmacht Heer Waffen-SS | ||
Kommandoer | 36. Waffen-grenaderdivisjon | ||
Dømt for | Underslag | ||
Deltok i | Første verdenskrig Den spanske borgerkrig Andre verdenskrig | ||
Signatur | |||
Oskar Paul Dirlewanger (1895–1945) var en tysk SS-offiser som er mest kjent for å være kommandant for straffebataljonen 36. Waffen-grenaderdivisjon av SS, bedre kjent som SS-Sturmbrigade «Dirlewanger». Denne besto hovedsakelig av kriminelle og andre straffedømte og var beryktet for sin brutalitet i kampen mot partisaner på Østfronten. Bataljonen var ansvarlig for en rekke krigsforbrytelser og overgrep mot sivile, blant annet da den slo ned Warszawaoppstanden i Polen i 1944. Overgrepene var så grusomme at det ble sendt inn massive klager fra andre tyske avdelinger.
Han døde under uklare omstendigheter mens han satt i alliert varetekt like etter krigen. Det har blitt antatt at han døde som følge av tortur.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Dirlewanger var sønn av en kjøpmann og tok abitur i 1913. 1. oktober samme år meldte han seg til offisersutdannelse ved et maskingeværkompani.
Han tjenestegjorde som infanterioffiser under første verdenskrig og fikk en rekke utmerkelser for sin dristige opptreden i felt. Etter krigen deltok han i en rekke frikorps mens han studerte statsvitenskap i Frankfurt am Main hvor han ble tildelt doktorgrad i 1922.
Dømt for seksuelle overgrep
[rediger | rediger kilde]Han hadde en rekke ulike stillinger, men ble i 1934 dømt for voldtekt av en 13 år gammel jente som var medlem av Bund Deutscher Mädel, og for ulovlig bruk av offentlig kjøretøy, som ble ødelagt da han kjørte med promille. Han mistet da sitt arbeid, ble fratatt sin akademiske grad og ble ekskludert fra NSDAP. Etter to års avtjent fengselsstraff ble han igjen arrestert for voldtekt av en ung jente. Han ble da satt i konsentrasjonsleir som seksualforbryter, noe som var vanlig for straffedømte på dette området den gangen. Han kontaktet da sin bekjente Gottlob Berger som satt sentralt i Schutzstaffel som sjef for SS-Hauptamt (hovedkontoret), og var en nær venn av Heinrich Himmler. Ved hjelp av disse kontaktene lyktes det Dirlewanger å bli løslatt og opptatt i SS ved å erklære seg villig til å kjempe i Spania.
Den spanske borgerkrig
[rediger | rediger kilde]Dirlewanger gikk etter løslatelsen inn i Legion Condor og deltok gjennom denne i den spanske borgerkrig hvor han ble såret tre ganger. For sin innsats i Spania ble han gjenopptatt i NSDAP og fikk tilbake sin akademiske grad.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Da andre verdenskrig rett etter brøt ut, gikk han inn i Waffen-SS, hvor han etter hvert fikk graden SS-Obersturmführer. Han ble satt til å organisere en avdeling for innsatte i tyske fengsler som var dømt for kriminelle forhold. De første som ble satt inn i tjeneste, var dømte for krypskytteri, og disse fikk opplæring som skarpskyttere. Himmlers plan var at denne avdelingen skulle tjenestegjøre i andre linje på Østfronten i kampen mot sovjetiske partisanstyrker bak de tyske linjene. Mannskapsmangelen som etter hvert oppstod blant de tyske styrkene, førte til at rekkene ble fylt opp av andre kriminelle og dømte fra andre Wehrmacht-avdelinger. Kravene sank utover i krigen, og også voldtektsdømte, barneovergripere, drapsdømte og mentalt forstyrrede mennesker ble tatt opp i enheten.
Det første stedet de tjenestegjorde var i Generalguvernementet i Polen, senere i Hviterussland og andre steder på Østfronten. Det kom klager på avdelingen, blant annet for å ha langsomt drept jødiske piker i den polske byen Lublin med stryknin som underholdning, men etterforskningen av slike forhold ble stanset av Berger, Dirlewangers beskytter.
Dirlewangers styrker ble satt i kampene med å slå ned Warszawaoppstanden etter personlig ordre fra Himmler, da han regnet med at denne avdelingens grusomhet ville knekke den gjenværende polske motstanden, og han ga dem frie hender. Dette førte til en voldsorgie og et blodbad med omfattende drap og overgrep på den sivile befolkningen, voldtekter av kvinner og barn. I bydelen Wola gjennomførte avdelingen en fire dagers massakre som er den største i Polens historie med anslagsvis mellom 40 000 og 100 000 drepte. For denne innsatsen fikk Dirlewanger og hans overordnede Erich von dem Bach-Zelewski tildelt Jernkorsets ridderkors, utdelt av Himmler personlig 30. september 1944.
Han fikk sin høyeste rang som SS-Oberführer der reserve 15. august 1944. Han ble såret i kampene ved Oder-Neisse-linjen 17. april 1945 og vendte ikke tilbake til avdelingen. Fritz Schmedes overtok en avdeling uten disiplin og i fullstendig oppløsning med en rekke deserteringer og mytteri. Da avdelingen i realiteten hadde opphørt å eksistere, tok de fleste seg vestover for å overgi seg til amerikanske styrker.
Død
[rediger | rediger kilde]Da andre verdenskrig var over satt han i alliert fangenskap. Han døde under uforklarte omstendigheter. Det ryktes at han ble slått og torturert av polske fangevoktere i fengselet i Altshausen og døde av disse skadene 5. juni 1945. Han ble begravet 19. juni 1945. Det gikk lenge rykter om at han hadde rømt fra fengselet, men disse ble avkreftet etter obduksjon av levningene, ifølge en obduksjonsrapport av levningene, datert 24. oktober 1960.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Jernkorset 2. klasse 1914 & 1939
- Jernkorset 1. klasse 1914 & 1939
- Württemberg Goldene Militärverdienstmedaille
- Spanske kampanjemedalje
- Den spanske militære fortjenstorden
- Det spanske kors i sølv
- Krigsordenen av det tyske kors i gull
- Jernkorsets ridderkors
- Nærkampspennen i bronse
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009115, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ WürzburgWiki[Hentet fra Wikidata]
- ^ TracesOfWar[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i TracesOfWar, Wikidata Q98839586, https://www.tracesofwar.com