Påskedag

Påskedag, også kalt første påskedag, er en helligdag som i kristen tradisjon feires til minne om Kristi oppstandelse. For de fleste kristne trossamfunn er påsken årets viktigste høytid.

Tidspunktet for påskedagen i den gregorianske kalenderen blir beregnet etter påskeformelen. Den faller på søndag 31. mars i 2024, 20. april i 2025 og 5. april i 2026.

I Norge definerer lov om helligdager og helligdagsfred § 2 bokstav e første påskedag som første søndag etter første sykliske fullmåne som inntreffer på eller etter 21. mars.^[1] Dermed vil første påskedag alltid måtte ligge i tidsrommet 22. mars – 25. april. I 1818 falt og i 2285 faller første påskedag på første mulige dato (22. mars). I 1886 og 1943 falt og i 2038 faller den på siste mulige dato (25. april). Påskedagen innleder påskeuken, det vil si uken etter fastetiden, altså frem til første søndag etter påske.

Andre påskedag er første mandag etter første påskedag.

Tredje påskedag er første tirsdag etter første påskedag og var kirkelig helligdag fram til festdagsreduksjonen i 1771. Etter at dagen opphørte å være helligdag, ble den mange steder videreført som en prikkedag, en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.^[2]

Feiringen av påskedagen starter i mange kirkesamfunn med påskevigilien sent på påskeaften. Opprinnelig våket man hele natten, men i moderne tid er dette sjeldent.

Påskedagen er den første dagen i en oktav. De påfølgende dager frem til neste søndag har derfor, liturgisk sett, samme status som søndager.

Påskedagen markerer også slutten på fastetiden, og dette markeres av mange med et stort påskemåltid. Lam er spesielt vanlig.

I mange land får barn påskeegg på påskedagen eller på påskeaften, som faller på lørdagen før. Skikkene omkring dette varierer; i noen land får man papp- eller plastegg fylt med godteri, mens i andre land «gjemmer påskeharen» sjokoladeegg som barna leter etter.