Pachomios
| Pachomios | |||
|---|---|---|---|
 Pachomios på et ikonbilde. | |||
| Født | 292[1][2] Esna | ||
| Død | 9. mai 348 Egypt | ||
| Beskjeftigelse | Munk, skribent | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Pachomios (gresk: Παχώμιος, koptisk: ⲡⲁϩⲱⲙ, født 292 i Esneh i Egypt, død 9. mai (tradisjonelt) 348 i Pbow) var en koptisk munk fra Teben i Egypt. Han grunnla et av verdens første kloster i Egypt på 320-tallet. Han ble senere helligkåret med festdag 4. mai og regnes som en av ørkenfedrene. Pachomios regnes som en grunnlegger av det moderne klostervesen, og ved hans død var han høyeste abbed over ni munkeklostre og to nonneklostre. Den type kloster han grunnla, kalles «kenobittiske klostre» (keno- av gresk koinos (κοινός) = felles), som skiller seg fra eremittklostre ved at man lever og arbeider i et fellesskap.[3]
Pachomios skrev også regler for klosterlivet, der utøverne skulle underkaste seg disiplinær kontroll av sine overordnede. Disse regler ble senere forbilde for senere klosterregler, utformet etter hvert som klosterbevegelsen spredte seg i den kristne verden.[3] Sentralt stod bønner, arbeid og hjelp til andre. Alle hadde sin egen klostercelle, men ba og arbeidet i lag med andre. Pachomios' samfunn ble forbilde for nye asketiske samfunn som vokste frem.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Documenta Catholica Omnia, oppført som Pachomius Abbas Tabennense, Documenta Catholica Omnia author ID 30_10_0292-0348-_Pachomius_Abbas_Tabennense[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, oppført som Sanctus Pachomius, SELIBR 268956, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kristendomen- En historisk introduktion. Artos. 2007. s. 108. ISBN 978-91-7580-336-4.
- ^ Heikki Kirkinen: «Europa blir til», Cappelens verdenshistorie (s. 15) bind 7, 1984, ISBN 82-02-04926-1
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Leben des Heiligen Pachomius. Aus dem Griechischen übersetzt von Hans Mertel. In: Des heiligen Athanasius ausgewähte Schriften Athanasius. Band 2: Gegen die Heiden. Über die Menschwerdung. Leben des heiligen Antonius (= Bibliothek der Kirchenväter. Reihe 1, Bd. 31. Kösel, Kempten u. a. 1917, getrennte Zählung.
- Karl Heussi: Der Ursprung des Mönchtums. Mohr, Tübingen 1936 (Neudruck. Scientia-Verlag, Aalen 1981, ISBN 3-511-09134-9).
- Fidelis Ruppert OSB: Das pachomianische Mönchtum und die Anfänge klösterlichen Gehorsams (= Münsterschwarzacher Studien 20). Vier-Türme-Verlag, Münsterschwarzach 1971, ISBN 3-87868-044-9.
- Bernward Büchler: Die Armut der Armen. Über den ursprünglichen Sinn der mönchischen Armut. Kösel, München 1980, ISBN 3-466-20199-3.
- Philip Rousseau: Pachomius. The Making of a Community in Forth Century Egypt (= The Transformation of the Classical Heritage. Bd. 6). University of California Press, Berkeley CA u. a. 1985, ISBN 0-520-05048-7.
- (de) Amos Schmidt: «Pachomios der Ältere» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 6, Herzberg 1993, ISBN 3-88309-044-1, sp. 1413–1419.
- Hans Conrad Zander: Als die Religion noch nicht langweilig war. Die Geschichte der Wüstenväter. Kiepenheuer und Witsch, Köln 2001, ISBN 3-462-02982-7.
- Christoph Joest [i.e. Franziskus Joest] (Hrsg.): Über den geistlichen Kampf. Katechesen des Mönchvaters Pachom. (= Weisungen der Väter. Bd. 9). Beuroner Kunstverlag, Beuron 2010, ISBN 978-3-87071-210-5 (zwei Katechesen, erstmals auf Deutsch).