Palais de l’Industrie
| Palais de l’Industrie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Frankrike | ||
| Sted | Paris | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Jean-Marie-Victor Viel Alexis Barrault Georges Bridel | ||
| Etablert | 1855 | ||
| Ferdigstilt | 15. mai 1855 | ||
| Kart | |||
 Palais de l'Industrie 48°52′01″N 2°18′51″Ø | |||
Palais de l'Industrie var en utstillingshall for skulpturer, malerier og andre kunstverk under verdensutstillingen i Paris som ble avholdt i 1855.
En tidligere bygning med samme navn ble reist på stedet i 1839 og ble erstattet for senere utstillinger i 1844 og 1849.[1]
Bygningen som så blebygd i 1855 ble hovedsakelig designet av arkitekt Jean-Marie-Victor Viel og designeren Alexandre Barrault.[trenger referanse] Den ble helt ødelagt i 1897 for å gjøre plass for enda større palass der den neste verdensutstillingen i Paris som skulle avholdes i 1900, fant sted. Det var keiser Napoleon III som ønsket seg verdensutstillingen til Paris i 1855 for å kunne vise Frankrikes overlegenhet og at en kunne overgå den britiske verdensutstillingen på alle måter.[trenger referanse] Spesielt ønsket Napoleon en spektakulær utstillingshall til som skulle være større enn den lignende bygningen Krystallpalasset i London.[trenger referanse] Denne bygningen, som fikk navnet Palais de l'Industrie, var planlagt å ligge mellom Seinen og Champs-Élysées.
En designkonkurranse ble avholdt i 1852 og ble vunnet av arkitekten Jean-Marie-Victor Viel og kombinerte den tradisjonelle bruken av murverk og støpejern. På grunn av begrensningene når det gjaldt kostnadene, derimot, måte de opprinnelige planene omarbeides.[trenger referanse] Ingeniøren Alexandre Barrault ble kreditert for disse omarbeidingene. I den endelige utformingen, ble mur brukt kun til ytterveggene, som skulle være en meter tykke og atten meter høye. Imidlertid ble disse massive murene knapt i stand til å tåle vekten av den planlagte gesimsen, og måtte derfor forsterkes med søyler og bjelker i støpejern.
Palais de l'Industrie var 260 meter lang og 105 meter bred. Til tross for byggets enorme størrelse, ble palasset ikke stort nok til å huse alle de forventede utstillerne, slik at to midlertidige bygninger ble bygget for å huse de resterende utstillingene. Den største feilen lå i bygningen, (som forøvrig ikke ble fullført før verdensutstillingen skulle avholdes i 1855), der det var meget dårlig ventilasjon inne.[trenger referanse] Selv om dette gjorde bygningen ekstremt varm på dagtid, ble det avholdt mange utstillinger og forskjellige sosiale arrangementer der helt frem til bygget ble destruert i 1897, for å gi plass til et nytt palass i dette området.