Pannebein
| Pannebein | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| MeSH | Frontal Bone | ||
| TA98 | A02.1.03.001 | ||
| TA2 | 520 | ||
| FMA | 52734 | ||
Pannebeinet eller frontalbeinet (latin: os frontale) er en knokkel i den øvre framdelen av hodeskallen til et menneske. Navnet kommer fra latin frons, som betyr «panne».
Anatomi
[rediger | rediger kilde]Knokkelen er formet som et hjerteskjell, og er sammensatt av tre deler: squama frontalis, den flate og største delen, hovedregionen av pannen; pars orbitalis ossis frontalis, den horisontale og nest-største regionen; og nesepartiet, som artikulerer med nesebeinet og processus frontalis maxillae for å forme neseroten.[1]
Øynene ligger hos alle virveldyr inntil pannebeinet, slik at den øvre delen av øyehulene utgjøres av pennebeinet. Hos pattedyr har denne delen bihule, og hos menneskeaper avsluttes pannebeinet over hvert øye med en tydelig øyebrynsbue.[2]
Pannebeinet og skalletaket
[rediger | rediger kilde]Pannebeinet er en del av skalletaket og er dannet som hudbein. Det er det andre paret av en serie parrede knokler som dekket hjernekassa hos de første panserpaddene og er modifisert og slått sammen med andre knokler hos senere firbeinte virveldyr. Hos panserpadder er denne serien:[3]
- Premaxillene eller fortannbeinet, aller fremst
- Nesebeina
- Pannebeina (parrede hos de fleste firbeinet virveldyr)
- Issebeina
- Postparietale-knoklene, en del av issebeina hos fugler og bakhodebeinet hos pattedyr.[4]
Hos menneske og andre høyere primater utgjør pannebeinety en enkel knokkel hos voksne. Pannebeinet anlegges imidlertid fra to separate fosteranlegg (høyre og venstre), og hos mange folkegrupper vil beinet også i voksen alder ha to uthevinger, eminience frontale, en over hver øyenbrynsbuene.[1] Hos de fleste andre firbeinte virveldyr er imidlertid pannebeinet to separate knokler, slik som de øvrieg knoklene i denne serien.[3] Dette samme arrangementet finnes hos noen få prosent av voksne mennesker.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Grey, H. (1918). «2». Anatomy of the Human Body (1 utg.). Philadelphia: Lea & Febiger. s. 135-138. Besøkt 26. september 2016.
- ^ Russell, M.D. (juni 1985). «The Supraorbital Torus: 'A Most Remarkable Peculiarity'». Current Anthropology. 26 (3): 337–360. doi:10.1086/203279.
- ^ a b Romer, Alfred Sherwood (1977). The Vertebrate Body. Philadelphia, PA: Holt-Saunders International. s. 217–244. ISBN 0-03-910284-X.
- ^ Maddin, Hillary C. (2016). «Homology of the cranial vault in birds: new insights based on embryonic fate-mapping and character analysis». Royal Society Open Science. 3 (8): 160356. doi:10.1098/rsos.160356. Besøkt 31. oktober 2017.