Parlamentsvalget i Estland 2023
Parlamentsvalget i Estland 2023 ble avholdt over hele Estland søndag 5. mars 2023. Det ble valgt 101 representanter til Riigikogu for fire år. Alle estiske statsborgere over 18 år hadde stemmerett. Velgerne kunne forhåndsstemme ved elektronisk stemmegivning fra 27. februar til 4. mars. Dette var det første valget i Estland der mer enn halvparten av velgerne stemte elektronisk.[1][2][3]
Valgkampen var preget av økonomiske og sikkerhetspolitiske følger av krigen i Ukraina. Estland har ytet stor materiell støtte til ukrainerne og tatt imot mange flyktninger.[4][5][6] Krigen har skjerpet motsetningene mellom etniske estere og russere i Estland.[6][7][8]
Valget ble regnet som en seier for sittende statsminister Kaja Kallas og Det estiske reformpartiet og andre liberale partier, og en skuffelse for Det estiske senterpartiet og det høyreradikale EKRE. Kallas har hittil regjert sammen med sosialdemokratene og kristendemokratene. Kallas åpnet for regjeringssamtaler med alle partier unntatt EKRE.[1] Hun inviterte så sosialdemokratene og det liberale partiet Estland 200 til samtaler.[9] De tre partilederne og deres parlamentsmedlemmer undertegnet en regjeringsavtale den 10. april.[10]
Representantene i Riigikogu ble valgt ved forholdstallsvalg på partilister i tolv valgkretser. Partiene måtte over en nasjonal sperregrense på 5 % av stemmene for å bli representert.[11] Seks partier ble representert. 30 av de valgte representantene var kvinner, det høyeste antallet noen gang.[12]
Den største stemmesankeren i valget ble statsminister Kaja Kallas fra Det estiske reformpartiet, etterfulgt av Mihhail Kõlvart fra Det estiske senterpartiet og Kristen Michal fra Det estiske reformpartiet, som også er sentrale kommunepolitikere i Tallinn.[1] Estland 200 ble for første gang representert, og den største stemmesankeren for partiet, og blant nyvalgte representanter overhodet, var Johanna-Maria Lehtme, leder for den estiske Ukrainahjelpen.[13]
Selv om et parti ikke kom over sperregrensen, kunne enkeltkandidater likevel bli valgt, om de fikk mange nok personstemmer til å forsvare et mandat fra sin valgkrets.[11] Den russiske minoritetspolitikeren Mihhail Stalnuhhin fra Narva, som stilte som uavhengig kandidat, manglet mindre enn 400 stemmer.[14][15]
EKRE mente at elektronisk stemmegivning var grunnlovsstridig og klaget saken inn for valgkommisjonen og høyesterett. Klagene ble avvist.[16]
Den 15. Riigikogu trådte sammen mandag 10. april 2023. Lauri Hussar (Estland 200) ble valgt til Riigikogus president.[17]
Valgresultat
[rediger | rediger kilde]Valgresultat registrert av Estlands valgkommisjon:[18]
| Partier | Stemmer | Mandater | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| # | ± | % | ± | # | ± | ||
| Det estiske reformpartiet (RE) | 190 632 | +28 269 | 31,2 | +2,3 | 37 | +3 | |
| Det estiske konservative folkepartiet (EKRE) | 97 966 | −1 705 | 16,1 | −1,7 | 17 | −2 | |
| Det estiske senterpartiet (KE) | 93 254 | −36 364 | 15,3 | −7,8 | 16 | −10 | |
| Estland 200 (Eesti 200) | 81 329 | +56 881 | 13,3 | +8,9 | 14 | +14 | |
| Det sosialdemokratiske partiet (SDE) | 56 584 | +1 409 | 9,3 | −0,5 | 9 | −1 | |
| Isamaa (I) | 50 118 | −14 101 | 8,2 | −3,2 | 8 | −4 | |
| Estlands forente venstreparti (EÜV) | 14 605 | +14 094 | 2,4 | +2,3 | 0 | ±0 | |
| Høyresiden (P) | 14 037 | +14 037 | 2,3 | +2,3 | 0 | ±0 | |
| Uavhengige kandidater | 5 888 | +4 298 | 1,0 | +0,7 | 0 | ±0 | |
| Estlands grønne parti (EER) | 5 886 | −4 341 | 1,0 | −0,8 | 0 | ±0 | |
| Gyldige stemmer | 610 299 | 99,4 | |||||
| Blanke/ugyldige stemmer | 3 502 | 0,6 | |||||
| Totalt (valgdeltagelse 63,5 %)[3] | 613 808 | 100,0 | 101 | ||||
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Top six takeaways from Estonia's 2023 Riigikogu elections» (på engelsk). ERR. 6. mars 2023. Besøkt 6. mars 2023.
- ^ «Estonia sets new e-voting record at Riigikogu 2023 elections» (på engelsk). ERR. 4. mars 2023. Besøkt 6. mars 2023.
- ^ a b «Voter turnout statistics» (på engelsk). Estlands valgkommisjon. Besøkt 9. mars 2023.
- ^ Henningan, W.J. (16. februar 2023). «‘Don't Play With Us.’ Estonia Sends Message To Russia With Ukraine Aid». Time (på engelsk). Besøkt 7. mars 2023.
- ^ «Estonia election: Soaring inflation and weapon deliveries to Ukraine top voter concerns» (på engelsk). Euronews. 5. mars 2023. Besøkt 7. mars 2023.
- ^ a b «Estonia torn over Ukraine aid as elections loom» (på engelsk). France24. AFP. 2. mars 2023. Besøkt 7. mars 2023.
- ^ Reigstad, Joakim (11. desember 2022). «Den mest russiske byen i Europa». NRK. Besøkt 7. mars 2023.
- ^ Kagge, Gunnar (15. oktober 2022). «Russere i Estland tvinges til å bytte språk: – Jeg vet ikke helt hvor jeg hører hjemme». Aftenposten. Besøkt 7. mars 2023.
- ^ «Kaja Kallas: Reform inviting Eesti 200, Social Democrats to coalition talks» (på engelsk). ERR. 7. mars 2023. Besøkt 12. mars 2023.
- ^ «Gallery: Reform, Eesti 200 and SDE sign coalition agreement» (på engelsk). ERR. 10. april 2023. Besøkt 11. april 2023.
- ^ a b «Riigikogu (The Estonian Parliament)» (på engelsk). Den interparlamentariske union. Besøkt 2. mars 2023.
- ^ «Number of women MPs elected to Estonia's Riigikogu rises to 30 percent» (på engelsk). ERR. 6. mars 2023. Besøkt 12. mars 2023.
- ^ «Ukraine aid NGO founder Johanna-Maria Lehtme running for election». ERR. 18. januar 2023. Besøkt 6. mars 2023.
- ^ «Only three MPs clinch seats out of six on offer in Ida-Viru County» (på engelsk). ERR. 6. mars 2023. Besøkt 6. mars 2023.
- ^ Volmer, Grete (5. mars 2023). «Populaarseim üksikkandidaat Mihhail Stalnuhhin riigikokku ei pääse» (på estisk). Delfi. Besøkt 6. mars 2023.
- ^ «Estonia's Supreme Court rejects EKRE's e-voting election complaint» (på engelsk). ERR. 10. mars 2023. Besøkt 12. mars 2023.
- ^ «The 15th Riigikogu held its opening sitting» (på engelsk). Riigikogu. 10. april 2023. Besøkt 11. april 2023.
- ^ «Voting and election result» (på engelsk). Estlands valgkommisjon. Besøkt 7. mars 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Estonian parliamentary election, 2023 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
