Parlamentsvalget i Italia 1996

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Parlamentsvalget i Italia 1996 ble avholdt den 21. april etter at Lamberto Dinis teknokratiske regjering mistet sin parlamentariske basis. Romano Prodi og hans sentrum-venstre-allianse L'Ulivo («Oliventreet») overtok regjeringsmakten, i det de fikk en knapp seier over Silvio Berlusconi og høyrealliansen Polo delle Libertà.

Lega Nord under ledelse av Umberto Bossi stilte, i motsetning til ved valget i 1994, lister alene, etter å ha forlatt den første Berlusconi-regjeringen i 1994, noe som hadde ført til en regjeringskrise og som hadde tvunget president Oscar Luigi Scalfaro til å utnevne Dinis teknokratiske regjering, som igjen mistet flertallet i parlamentet i 1995, noe som medførte at presidentene måtte oppløse parlamentet. Foran valget inngikk Rifondazione Comunista under ledelse av Fausto Bertinotti en avtale med L'Ulivo om at de skulle stille sine egne kandidater, med støtte fra Prodis koalisjon, primært der de uansett sto sterkt, i bytte mot at de støttet L'Ulivos kandidater i andre valgkretser, samt sikre ekstern støtte for Prodis regjering.

En folkeavstemning den 18. april 1993 ga en overveldende støtte til å fjerne den proporsjonale valgordningen som landet hadde hatt til da Et system som kombinerte elementer av flertallsvalg og forholdstallsvalg ble innført i august samme år; tre fjerdedeler av plassene i hvert av parlamentets to kamre ble fordelt ved hjelp av flertallsvalg, en fjerdedel ved en mer proporsjonal valgordning. Denne valgordningen bidro, sammen med avsløringene av omfattende korrupsjon, til omfattende endringene i det partipolitiske landskapet etter valget i 1994.