Pasjonsdrap

Gianciotto kommer over Paolo og Francesca, maleri av Ingres. Scenen stammer fra Den guddommelige komedie (Dante Alighieri). Sjalusi er en sterk drivkraft for en crime passionel.

Et pasjonsdrap (fransk: crime passionel) begår den som i sterk affekt, fortrinnsvis sjalusi i møte med svik i et kjærlighetsforhold, øver en forbrytelse fremfor alt bestående i mord på sin ektefelle eller kjæreste eller samtidig også dennes elsker/elskerinne. Utroskap som motiv for drap ble i eldre fransk rettspleie betraktet som en formildende og dermed straffereduserende omstendighet. Forbrytelsen gjaldt som ikke forsettlig, men begått ut av det overveldende sinnsopprør som forøveren ble fanget inn i idet han oppdaget den andres utroskap. I Frankrike kunne det på 1800-tallet til og med ende med frifinnelse i en del slike tilfeller. Fransk lovgivnings eksplisitte særbestemmelser om crime passionel bortfalt ikke før i 1975[trenger referanse].

Denne type forbrytelse, og den kulturelle og tidvis rettslige toleranse overfor den, hører eller hørte gjerne til samfunn der æresbegrepet har holdtes høyt i hevd.

Det egentlige pasjonsdrapet er forskjellig fra æresdrap ved at forbrytelsen fullbyrdes i øyeblikkelig affekt. Begrepet æresdrap omfatter derimot både forbrytelser i øyeblikkets affekt og grundig planlagte forbrytelser, og æresdrap kan utøves også av en person som ikke selv er den svekne part i et romantisk forhold.