Patriarkatet Aquileia

Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Patriarkatet Aquileia var et erkebispedømme i Friuli i det nordlige Italia. Det skal ha vært grunnlagt i byen Aquileia av evangelisten Markus, og fikk derfor senere status som patriarkat. Det eksisterte til 1751, og var dessuten fra 1077 til 1420 en selvstendig stat.

Patriarkatet misjonerte i store deler av dagens Nord-Italia, Østerrike og Slovenia. 568 angrep langobardene Friuli, og patriarken flyktet fra Aquileia til Grado. Fra 567 til 699 skilte patriarkatet seg på grunn av trosmessige uoverensstemmelser fra paven i Roma. Dette førte også i 607 til delingen av patriarkatet. Patriarken av det «nye Aquileia» (Aquileia nova) forsonte seg med Roma og beholdt først sin residens i Grado. 1156 flyttet han residensen til Venezia. Der ble patriarkatet opphevet i 1451. Istedenfor ble biskopen av Venezia innsatt som patriark av Venezia.

Patriarken av det «gamle» Aquileia residerte først i Cormons, fra 737 i Cividale del Friuli, og fra 1238 i Udine. Selv om han anerkjente Romas lære i 699, ble ikke de to patriarkatene gjenforent.

1077 ble patriarken av (det «gamle») Aquilea gjort til greve av Friuli og til fyrstbiskop av Aquileia. Dermed var han en riksfyrste av Det hellige romerske rike av den tyske nasjon og også verdslig hersker over patriarkatet. Patriarkatsstaten hadde imidlertid ikke samme utstrekning som erkebispedømmet. Den kirkelige nordgrensen (mot Salzburg erkebispedømme) fulgte elven Drava (Drau) og omfattet ved siden av selve patriarkatet også bl.a. Görz, Istria, Krain og Cilli.

Patriarkatet ble i 1420 erobret av republikken Venezia. Dermed sluttet patriarkets tid som verdslig hersker. På det kirkelige plan eksisterte erkebispedømmet frem til 1751, da patriarkatet Aquileia ble delt i de to erkebispedømmene Udine og Görz.

• Liste over patriarker av Aquileia
• Liste over patriarker av Grado