Paul Matschie

Paul Matschie
FødtGeorg Friedrich Paul Matschie
11. aug. 1861[1]Rediger på Wikidata
Brandenburg an der Havel[1]
Død7. mars 1926[1]Rediger på Wikidata (64 år)
Berlin[1]
BeskjeftigelseZoolog, kurator, vitenskapsformidler, mammalog Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedMartin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
Humboldt-Universität zu Berlin
EktefelleAnna Held (18951898) (avslutningsårsak: ektefelles død)[2]
NasjonalitetKongeriket Preussen
Det tyske keiserrike
Weimarrepublikken
UtmerkelserProfessor (1902)[2]
ArbeidsstedHumboldtmuseet (18831895) (verv eller stilling: wissenschaftlicher Assistent)
Humboldtmuseet (18951926) (verv eller stilling: kurator)
Humboldtmuseet (19241926) (verv eller stilling: museumsdirektør)
FagfeltMammalogi, taksonomi, systematikk, naturhistorie

Paul Matschie (født 11. august 1861 i Brandenburg an der Havel; død 8. mars 1926 i Berlin) var en tysk zoolog. Han var fra 1890 til 1926 leder av pattedyravdelingen til Zoologisk museum i Berlin. I 1895 giftet han seg med kunstneren Anna Held, som tegnet til publikasjoner han gav ut. Dessverre døde hun etter tre år, og i 1906 giftet han seg med Franziska Schwarz.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Matschie tok gymnaset i hjembyen, siden studerte han matematikk og naturvitenskap ved universitetene i Halle og Berlin, men avbrøt studiene for å arbeide. Han kom aldri til å ta noen universitetseksamen.

I 1884 arbeidet han hos en velkjent kanarifuglselger i St. Andreasberg som privatlærer. Året etter arbeidet han hos Linnea, et naturhistoriske selskap i Berlin. Men fra 1886 og til sin død arbeidet han så ved zoologisk museum i Berlin.

Til å begynne med var han frivillig hjelp hos Jean Louis Cabanis i fugleavdelingen, men så fikk han ansvar for å flytte museets samlinger fra universitetet til nye lokaler. I 1892 ble han leder for pattedyravdelingen, deretter ble han kurator i 1895 og professor i 1902. I 1924 ble han nestleder for hele museet. I 1901 var han sekretær for den femte internasjonale kongress for zoologi i Berlin. Han gav også ut rapportene fra det arrangementet. I mange år var han også sekretær for «Tysk ornitologisk selskap», men han skrev ikke mye om fugler, hans største arbeid var kapitlet om fugler i Das Tierreich av Lutz Heck.

I 1903 skrev han tekster for sjokoladeprodusenten Ludwig Stollwerck i Köln, for Stollwerck-samlebilder - blant annet tekster for samlealbum no. 6 - Stollwerck's Tierreich.[3] Andre skribenter var forfatteren Hans Eschelbach, journalisten Julius Rodenberg, forfatteren Joseph von Lauff, lyrikeren Carl Hermann Busse, romancieren Gustav Falke og dikterinnen Anna Ritter[4].

Hans hovedinteresser var afrikanske pattedyr. Han beskrev flere nye slekter og arter, særlig to underarter av gorillaer.

Arv etter Matschie

[rediger | rediger kilde]

Flere dyr er oppkalt etter ham, blant andre Huon trekenguru (Dendrolagus matschiei Forster & Rothschild, 1907) og (Galago matschiei Lorenz, 1917).

Matschie beskrev flere dyr fra nåværende Papua Ny-Guinea, i 1912 (Dendrolagus goodfellowi buergersi) og i 1916 (Dendrolagus inustus finschi) og (Dendrolagus dorianus notatus).

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Renate Angermann: Anna Held, Paul Matschie und die Säugetiere des Berliner Zoologischen Museums. Bongo 24 (1994), 107-138
  • Paul Matschie: International Congress of Zoology (5. : 1901 : Berlin) 1902
  • Paul Matschie: Über einige Säugetiere aus Muansa am Victoria-Nyansa. Berlin 1911
  • Lutz Heck og Paul Matschie: Das Tierreich. In zwei Bänden 1894, 1897
  • Paul Matschie: Bilder aus dem Tierleben. Ein Sammlung von Schilderungen aus der Tierwelt aller Erdteile. 1895

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Deutsche Biographie, www.deutsche-biographie.de[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Journal of Mammalogy, Ernst Schwarz, DOI 10.2307/1373326, utgitt 1. november 1927[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stollwerck-Sammelalbum No. 6 - Stollwerck's Tierreich. Verlag Gebrüder Stollwerck AG, Köln, Berlin. 1903
  4. ^ Lorenz, Detlef: Reklamekunst um 1900. Künstlerlexikon für Sammelbilder, Reimer-Verlag, 2000.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]