Pauler
| Pauler | |||
|---|---|---|---|
 De skraverte områder var over havnivå for 12000 år siden | |||
| Land |  Norge | ||
 Pauler 59°04′05″N 9°56′42″Ø | |||
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Epoker i Midtøsten (og i Norge) |
| ca. 2 millioner–10 000 f.Kr. ca. 10 000–8 000 f.Kr. ca. 8 000–4 000 f.Kr. |
Pauler er en gård i Brunlanes i Larvik kommune. Gården har i 2007 og 2008 gitt navn til en rekke steinalderboplasser som er gravd ut og undersøkt av arkeologer fra Kulturhistorisk museum ved UiO. Undersøkelsene er utført i forbindelse med den nye traseen for motorvei E18 mellom Farriseidet og Langangen og kalles E18 Brunlanesprosjektet som ble etablert i 2007 og avsluttet i 2011. [1]
Lokalitetene har fått navn Pauler 1 - 7, der 1 er eldst og ligger 127-130 meter over dagens havnivå. Pauler 2 ligger på 124 moh, Pauler 3 114 moh, Pauler 4 108-111, Pauler 5 110,5 moh, Pauler 6 98 moh og Pauler 7 96 moh. Alle lokalitetene var trolig sterkt knyttet til strandnivået da de var i bruk og representerer tidligmesolitikum, en periode der havnivået stadig var synkende, opp til 9 meter i løpet av 100 år. Funnene representerer pionerbosetningen i Norge. [2]
Stedet ligger i fjellet over Paulertunnelen på E18 vest for Larvik.
Maritime strandboplasser på "Paulerøya"
[rediger | rediger kilde]Da lokalitetene var bebodd lå de på ei øy ytterst i skjærgården, ei øy som arkeologene har kallt "Paulerøya", med havet som i dag er Skagerrak, rett utenfor. I dag ligger funnstedene i et skogkledt landskap på terrasser eller hyller 60 meter over dalbunnen og 10 km fra den ytre kystlinjen og 4 km fra Larviksfjorden. Lokalitetene var så godt som uforstyrret av aktivitet etter at boplassene ble forlatt. [3]
De utgravde lokalitetene karakteriseres som maritime strandboplasser og livsgrunnlaget må ha vært fisk, muslinger og sjøpattedyr. En antar at hver enkelt av dem var i bruk da de var lett tilgjengelig fra sjøen, og at aktiviteten har blitt flyttet etterhvert som havnivået endret seg. Med endret havnivå ble noen av de eldre plassene nesten utilgjengelige.
400 år er tidsperioden fra eldste til yngste av de utgravde boplassene på Pauler. I løpet av denne tida endret landskapet seg. Paulerøya ble større, og toppene på denne og øyene rundt ble høyere.
Lokalitetene er gravd ut etter samme arkeologiske metode. Mangelen på biologisk materiale i funnene gjorde at dateringen måtte baseres på strandlinjene. En ny strandlinjekurve for området måtte utarbeides.
For forskning på tidligmesolitikum i sørøstre del av Norge representerer Pauler et spennende nytt kildemateriale. Fra før er funnene fra Høgnipen i Østfold nær det eneste tidligere funn. Etter Pauler-utgravingene er det gjort liknende funn på Sagene i Arendal.
Pauler 1
[rediger | rediger kilde]Den eldste boplassen, Pauler 1, ligger mer enn 127 moh., og dateres til om lag 11 200 kalenderår før vår tid. Denne lokaliteten regnes i dag å være det hittil eldste sikre spor etter mennesker i det som i dag er Norge. Funnet har vakt stor internasjonal forskningsinteresse.
Stedet var den gang ei lun sørvendt vik ved havkanten med sandstrand og svaberg. Utenfor lå en øy og noen holmer og beskyttet mot havet. I nord, øst og vest var det øyer og holmer med små sund i mellom. Litt lenger mot øst lå "Farrisfjorden" og "Lågenfjorden", i vest den mye større "Skiensfjorden".[4] Kanskje var innlandsisen enda synlig da folk slo seg til her?
Det ble påvist og dokumentert en teltring og ildsteder, og over 7 000 gjenstander ble funnet: pilspisser, økser, skrapere, stikler - og mengder av avfall fra redskapsproduksjon.[5]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Varia 79, 80, 81
- ^ Varia 79 s. 12
- ^ Varia 79 s. 22
- ^ Varia 79 s. 15
- ^ *Pauler - en skjærgårdsidyll - på DigitaltFortalt