Peder Bjørnson
| Peder Bjørnson | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1798 | ||
| Død | 1871 | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete |
| ||
| Far | Bjørn Pedersen Ske[1] | ||
| Mor | Maria Christiansdatter Vestrum[1] | ||
| Barn | Bjørnstjerne Bjørnson | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Peder Bjørnson (1798–1871) var en norsk prest, mest kjent som far til Bjørnstjerne Bjørnson, og selv sønn av Bjørn Pederson Skei og Marie Christiansdatter Vestrum fra Toten. Marie nedstammet via tysk adel fra Ulvhild Olavsdatter, datter av Olav den hellige. Marie ble tidlig enke, etter at Bjørn hadde satt det meste av farsarven over styr. Peder Bjørnson var eneste sønn, og måtte som halvvoksen gutt overta farsgården Skei. Noen år senere solgte han gården så han fikk gjort opp arveskiftet med sine fire eldre søstre. Selv tok han fatt på å lese til artium og ble student i 1823, og med et nødskrik ferdig utdannet teolog i 1829.[2]
I 1831 giftet Peder Bjørnson seg med Inger Elise Nordraak (født 1808) fra Kragerø. De hadde møtt hverandre i hovedstaden, hvor en av Peders søstre var gift med Elises farbror. Elises far var husmannssønn fra Nordråk i Land,[3] men kom tidlig til Kragerø og arbeidet seg opp til fullmektig i et handelshus. Elises bror var dekorasjonsmaler og ble far til komponisten Rikard Nordraak. Elise var imidlertid ikke så oppptatt v familien sin, men mer om Magdalene Sophie Buchholm, kjent som «Nordens Sapfo», som hadde tatt seg av Elise under oppveksten i Kragerø. Som ungjente imponerte hun andre tenåringer i småbyen med sitt rolige vesen, «og det likte vi ikke», erkjente Vilhelmine Dunker.[4]
Sønnen Bjørnstjerne beskrev sin far som en veldig trestamme, og sin mor som fuglekvitteret rundt den. I 1831 ble det nygifte paret forlagt til Kvikne, et fattig prestekall der deres første barn kom til verden i desember 1832, under stjernebildet Store bjørn han fikk navn etter. Peter Bjørnson hadde liten lyst til å gi den nyfødte navn etter sin far, og endret navnet «Bjørn» til «Bjørnstjern», som sønnen selv senere endret til «Bjørnstjerne». De fem yngre barna fikk mer vanlige navn som Mathilde, Anine, Peter, Emilie og Karl.[5]
Den 11. april 1838 ankom prestefamilien prestegården på Nesset i Romsdal. Det var på denne tiden sønnen Bjørnstjern, 5 år gammel, endret navnet sitt til Bjørnstjerne. Familien ble i Nesset i 14 år.
Peder Bjørnson ble utnevnt til sogneprest i Søgne 18. september 1852 og var prest der frem til 1869. I 1858 viet han sønnen og svigerdatteren i Søgne gamle kirke. Han gjorde følgende notat i kirkeboken:
- «Vielse 11. september: Student og teaterdirektør Bjørnstjerne Martinius Bjørnson ble gift med jomfru Johanne Elisabet Caroline Reimers».
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Francis Bull: «Fra februar-revolusjonen til første verdenskrig», Norsk literaturhistorie bind IV, 2. del (s. 467), Aschehoug
- ^ Nordråk ved Randsfjorden, norgeskart.no
- ^ Francis Bull: «Fra februar-revolusjonen til første verdenskrig», Norsk literaturhistorie bind IV, 2. del (s. 468)
- ^ Francis Bull: «Fra februar-revolusjonen til første verdenskrig», Norsk literaturhistorie bind IV, 2. del (s. 468-69)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Asbjørn Øverås1964: Bjørnstjerne Bjørnsons foreldre : ætt og arv: ei korrigering og nyvurdering, Aschehoug
- Edvard Hoem 2007: Faderen – Peder Bjørnson forsvarar seg Oktober forlag 2007 ISBN 978-82-495-0429-9