Petter Borgli

Petter Borgli
Født1953Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseFilmprodusent, produsent Rediger på Wikidata
SøskenPia Borgli
BarnVanessa Borgli
NasjonalitetNorge
IMDbIMDb

Petter Julian Borgli (født 29. mai 1953)[1] er en norsk filmprodusent.

Han vokste opp i Bærum og er bror av Pia Borgli. Han er far til Vanessa Borgli.[1]

Borgli kom inn i filmbransjen i 1972 som sjåfør for Norsk Film AS i hjemkommunen Bærum. Siden Når villdyret våkner ble spilt inn med engelsktalende filmcrew, og Borgli var halvt britisk, ble han trukket med i arbeidet på settet.[2] Han fortsatte å jobbe som rekvisitør og special effects-tekniker. I 1975 ble Borgli invitert til Pinewood Studios i England for å lære mer om å spesialeffekter, og i 1976 opprettet han og Dag Alveberg Filmeffekt AS for å levere tjenester til film- og TV-produksjon som firma. I 1978 satte de igang arbeidet med å produsere filmen Orions belte på basis av Jon Michelets roman med samme navn. Samtidig arbeidet Borgli og Alveberg med spesialeffekter for blant annet Star Wars Episode V: Imperiet slår tilbake, som ble innspilt i Norge i 1979.[3]

I Storbritannia hyret de manusforfatter Richard Harris til å skrive et manuskript basert på boka Orions belte. De skaffet investorer ved å ta i bruk komandittselskap, og fikk til slutt også statsstøtte. De ansatte filmcrew og kjøpte båten MS «Sognefjord», som ble brukt som losjiskip og produksjonsbase der Orions belte ble spilt inn, på Svalbard og i Finnmark. Verdens Gang kalte Borgli og Alveberg for «Norges eneste eksperter på filmeffekter» og «Norges dristigste filmprodusenter».[3]

Filmeffekt produserte ytterligere elleve filmer, publisert mellom 1986 og 1991.[4] De mest kjente av dem regnes å være Etter Rubicon (1987), Dykket (1989) og Herman (1990).[5] Etter dette gikk «Norges mest produktive filmselskap» med «norsk films blanding av 'wonderboys' og hardt arbeidende filmhåndverkere» under, som følger av endringer i skattefradrag for kommandittselskap under produksjonene Svampe,  Byttinger og Den hvite viking.[6][5] Per Haddal i Aftenposten oppsummerte at «Filmeffekts publikumsfilmer holder en uvanlig høy standard i norsk sammenheng og at duoen bak filmeffekt, Alveberg og Petter Borgli, skiller seg ut fra mye middelmådighet både med hensyn til pågangsmot, kreativitet, sunn sans og resultatorientering».[7]

Samarbeidet med Dag Alveberg ble deretter byttet ut med selskapet Nordic Screen. Borgli ble nominert til Gullbjørnen både for den første produksjonen Telegrafisten (1993) og for den andre, Ti kniver i hjertet (1994). Dagbladet kalte Borgli «det nærmeste vi kommer Hollywood-begrepet filmmogul her hjemme».[4] Av etterfølgende filmer som Tashunga (1996), Insomnia (1997), Salige er de som tørster (1997), Aberdeen (2000) og The Beautiful Country (2004), ble Borgli også nominert til Gullbjørnen for den siste. The Beautiful Country ble for øvrig produsert i perioden da Borgli var daglig leder i Dinamo Story, fra 2002 til 2005.[2] I 2005 forlot Borgli DINAMO STORY for å danne sitt eget selskap PJB, som var med å produsere over 20 spillefilmer og TV-serier i samarbeid med en rekke norske og internasjonale produksjonsselskaper. I 2020 begynte han i STORM FILMS som produsent og produksjonssjef.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Sabeltann neste utfordring», Budstikka 29. mai 2013, s. 34-35
  2. ^ a b «En smule eksplosiv» av Margrethe Zacho Haarde, Budstikka 30. juli 2005, s. 24-25
  3. ^ a b «Norges dristigste duo filmer Michelet» av Ellen Sand, VG 11. august 1984
  4. ^ a b «Med gullbjørn i sikte» av Bjørn Bratten, Dagbladet 18. februar 1995
  5. ^ a b «Filmeffekt nedlegges» av Katrine Sæverud, Dagbladet 11. februar 1992
  6. ^ «Filmeffekts skjebne avgjøres i dag» av Ellen Sand, VG 24. januar 1992
  7. ^ «Filmeffekt på pinebenken» av Per Haddal, Aftenposten 28. januar 1992

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Petter_Borgli&oldid=24072700»