Phi-binding
I kjemi er phi-bindingen (φ-bindingen) en kovalent binding, der seks lober av en involvert atomorbital overlapper seks lober av den andre involverte atomorbitalen. Denne overlappingen fører til dannelsen av en bindende molekylær orbital med tre nodalplan som inneholder den indre nukleære aksen og går gjennom begge atomene.
Den greske bokstaven φ i navnet refererer til f orbitalen, siden orbitalsymmetrien til φ-bindingen er den samme som den til den vanlige (6-lobbede) typen f orbitaler sett nedover bindingsaksen.
Det var en mulig kandidat kjent i 2005 for et molekyl med phi-binding (en U−U-binding, i molekylet U2).[1] Imidlertid fant senere studier som tok for seg spinnbaneinteraksjoner at bindingen bare var av fjerde orden.[2][3][4] Eksperimentelle bevis på eksistensen av phi-binding mellom et thoriumatom og cyklooktatetraen i thorocen har blitt vist, støttet av beregningsanalyse.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Gagliardi, Laura; Roos, Björn O. (Februar 2005). «Quantum chemical calculations show that the uranium molecule U2 has a quintuple bond». Nature. 7028 (på engelsk). 433: 848–851. ISSN 0028-0836. doi:10.1038/nature03249. Besøkt 18. august 2022.
- ^ Manz, Thomas A. (2017). «Introducing DDEC6 atomic population analysis: part 3. Comprehensive method to compute bond orders». RSC Adv. 72 (på engelsk). 7: 45552–45581. ISSN 2046-2069. doi:10.1039/C7RA07400J. Besøkt 18. august 2022.
- ^ «The diuranium molecule has a quadruple bond». chab.ethz.ch (på engelsk). Besøkt 18. august 2022.
- ^ Knecht, Stefan; Jensen, Hans Jørgen Aa.; Saue, Trond (Januar 2019). «Relativistic quantum chemical calculations show that the uranium molecule U2 has a quadruple bond». Nature Chemistry. 1 (på engelsk). 11: 40–44. ISSN 1755-4330. doi:10.1038/s41557-018-0158-9. Besøkt 18. august 2022.
- ^ Minasian, Stefan G.; Keith, Jason M.; Batista, Enrique R.; Boland, Kevin S.; Clark, David L.; Kozimor, Stosh A.; Martin, Richard L.; Shuh, David K.; Tyliszczak, Tolek (26. november 2013). «New evidence for 5f covalency in actinocenes determined from carbon K-edge XAS and electronic structure theory». Chemical Science. 1 (på engelsk). 5: 351–359. ISSN 2041-6539. doi:10.1039/C3SC52030G. Besøkt 18. august 2022.