Pietro Badoglio

Pietro Badoglio
Født		Pietro Badoglio 28. sep. 1871[1][2][3][4] Grazzano Badoglio[5][6][7]
Død		1. nov. 1956[1][2][3][4] (85 år) Grazzano Badoglio[5][7]
Beskjeftigelse		Politiker, diplomat, militært personell
Far		Mario Badoglio[8]
Mor		Antoinetta Pittarelli[8]
Barn		Mario Badoglio[8]
Parti		partiløs
Nasjonalitet		Italia (1946–1956) Kongedømmet Italia (1871–1946)
Utmerkelser		21 oppføringer Knight of the Order of the Most Holy Annunciation Storkorsridder av Italias militærorden Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Storkorsridder av Italias kroneorden Knight Grand Cross of the Colonial Order of the Star of Italy Sølvmedalje for militær tapperhet Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Mauriziana-medaljen Médaille Interalliée 1914-1918 Medaljen for militær tapperhet i bronse Silver Medal for Civil Valor Krigsfortjenstkorset Gold medal to award long periods of command in the Italian military Q43299507 Commemorative Medal for the Italo-Turkish War 1911-1912 Q1473443 Minnemedaljen for den italiensk-østerrikske krig 1915–1918 Minnemedaljen for Italias samling Minnemedaljen for felttoget i Øst-Afrika Fortjenstmedaljen for de frivillige i krigen i Øst-Afrika 1935–1936 Medal of merit for the Avezzano earthquake of 1915
Italias statsminister
1943–1944[9]
Regjering		Badoglio I, II
Forgjenger		Benito Mussolini
Etterfølger		Ivanoe Bonomi
Signatur
Våpenskjold
Pietro Badoglio på Commons

Pietro Badoglio (1871–1956) var en italiensk general og politiker. Han var landets statsminister i to regjeringer i en sammenhengende periode fra 25. juli 1943 til 18. juni 1944.^[9] Badoglio var medlem av fascistpartiet i Italia og kommanderte sitt lands tropper under den italienske diktatoren Benito Mussolini i Den italiensk-abessinske krig. På grunn av sine fortjenester ble han utnevnt til hertug av Addis Abeba.

24. juli 1943, etter at Italia hadde lidt flere nederlag i andre verdenskrig, kalte Mussolini sammen Det store fascistiske rådet, som vedtok mistillit mot Mussolini. Neste dag ble Il Duce fjernet fra regjeringen av kong Viktor Emanuel III og arrestert. Badoglio ble utnevnt til Italias statsminister, og mens forvirring hersket i landet, undertegnet han til slutt en avtale om våpenhvile med de allierte. Da dette ble offentlig kjent, falt Italia ut i kaos. Kongen og Badoglio flyktet fra Roma, hvor hæren ble etterlatt uten ordrer.

Senere erklærte Badoglio og kongedømmet Italia krig mot Tyskland på Malta 13. oktober. Badoglio fortsatte imidlertid ikke lenge som statsminister, ettersom verdensopinionen på dette tidspunktet ønsket en ikke-fascist som regjeringssjef. I 1944 ble han etterfulgt av Ivanoe Bonomi fra Det demokratiske arbeiderpartiet.

Italia hadde et begrenset rettsoppgjør etter krigen og ikke noe tilsvarende Nürnbergprosessene. For de fleste italiere overskygger den tyske okkupasjonen 1943-1945 de foregående årene med fasciststyre.Pietro Badoglio var oppført som en av de ledende krigsforbryterne hos de allierte inntil han signerte våpenhvile i 1943. Siktelsen mot Badoglio ble lagt bort etter våpenhvilen.^[10]