Plankton
Plankton er en fellesbetegnelse for de små og oftest encellede organismer – mikroorganismer som lever svevende i de frie vannmasser (pelagisk) i hav eller ferskvann. Gruppen omfatter organismer som er svært små, men til gjengjeld er det store mengder av dem i havet. I en liter havvann finnes om lag 10–20 millioner av dem. Livsformen er dermed starten på næringskjeden i havet.
Plankton blir normalt inndelt i 2 grupper:
- Planteplankton (fytoplankton) (Gresk phyton, «plante») er små alger og blågrønnbakterier. De får energi via fotosyntesen og lever for det meste nær havoverflaten.
- Dyreplankton (zooplankton) (Gresk zoo: «dyr») er små protozoer, krepsdyr (f.eks. krill, raudåte og vannlopper) samt egg og larver fra større dyr.
Felles for alle typer plankton er at de følger vannmassenes bevegelser og ikke har betydelig horisontal egenbevegelse. Noen grupper plankton har imidlertid evnen til å stige eller synke i vannet. Organismer som lever hele sitt livsløp drivende kalles holoplankton. Egg og larver av arter som senere i livsløpet svømmer, kryper eller er fastsittende, kalles meroplankton.
Ulike systemer har vært brukt for å klassifisere plankton etter størrelse. Et system som er mye brukt i dag, er foreslått av Sieburth et al. i 1978. Klassifiseringa dekker alle former for plankton – også mikroorganismer:
- femtoplankton – 0,02–0,2 μm – virus
- picoplankton – 0,2–2 μm – hovedsakelig bakterier
- nanoplankton – 2–20 μm – flagellater, diatomeer, protozoer
- mikroplankton – 20–200 μm – store diatomeer og dinoflagellater, protozoer, egg og larver av krepsdyr
- mesoplankton – 0,2–20 mm – krepsdyr, fiskeegg og -larver, pilormer, små maneter
- makroplankton – 2–20 cm – maneter, kammaneter, krill, amfipoder
- megaplankton – >20 cm – store maneter, blæremaneter.
Plankton utgjør store mengder biomasse og er maten til mange dyregrupper. Særlig filterspisere lever av planton, og mange av de planktoniske krepsdyrene er selv filterspisere.
Det motsatte av plankton er nekton, altså pelagiske dyr som kan bevege seg uavhengig av strømretningen, for eksempel voksne fisker. Et annet begrep er pleuston, som er plankton som stikker deler av kroppen opp i lufta, slik som portugisisk krigsskip og bidevindseiler. Neuston er organismer som lever på eller i overflatehinna, for eksempel vannløpere og virvlere.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Sieburth,J.M., Smetacek,V og Lenz, J.: «Pelagic ecosystem structure». I Limnology and Oceanography, 1978.