Handling

Handlingen den dramaturgiske organiseringen av det samlete hendelsesforløpet i fiksjonsfortellinger av ulike slag: romaner, og dramatiske tekster, herunder film, episke dikt, videospill og tegneserier. Til forskjell fra et forløp i virkeligheten er hendelsesutviklingen konstruert for å oppnå en dramaturgisk effekt; det og kan beskrives som fortellingens forløp med en tydelig begynnelse, midtdel og slutt.

«Handling» er et tvetydig begrep som defineres på ulikt vis. I hverdagsspråket har begrepet en generell bruk som betegner utførelsen av en gjerning, bedrift, operasjon eller prosess, og indikerer at det står en bevisst vilje bak. En handling har et hendelsesforløp, men handling og hendelse er forskjellige begreper.^[1] I litteraturteori brukes også betegnelsen historie om den kjeden av (fiktive) begivenheter som episke og dramatiske tekster er bygd opp omkring. I norsk litteraturvitenskap brukes «historie» tilsvarende «story» i engelskspråklig litteratur. Historia regnes ofte som det ene av tre horisontale nivåer i fortellinger, der plotet og diskursen er de andre.^{[trenger referanse]}

Historien er begivenhetene er gjenfortalt i kronologisk rekkefølge uten vekt på årsakssammenhenger, spenningsoppbygging og klimaks.^{[trenger referanse]} I Et dukkehjem av Henrik Ibsen er historien som følger: Nora låner penger av en bekjent for å finanisere en helsereise for mannen sin, og må i den forbindelsen skrive falsk underskrift. Gjennom mange år sparer hun penger for å betale ned lånet i all hemmelighet. Etter at mannen er blitt banksjef, dukker kreditoren opp og presser Nora til å hjelpe han til en stilling i banken. Når det ikke lykkes, avslører han Noras forfalskning. Nora har håpet at mannen vil tilgi henne en slik velment ubetenksomhet, men mannen viser seg mer opptatt av sitt rykte enn av Noras kjærlighet. Nora innser at han ikke er den mannen hun trodde han var, og forlater han og barna for å leve sitt eget liv. I plotet åpenbares begivenhetene i en helt annen rekkefølge, med den virkningen at spenningen stiger rundt Noras personlige utvikling og forholdene i ekteskapet.

Det eksisterer mange synonyme begreper til den litterære/narrative bruken av ordet 'handling'. Et er «handlingsgang»,^[2] tilsvarende det engelske begrepet «plot» som tidvis også benyttes på norsk som fremmed tilleggsord. Tidligere henviste man også til begrepet fabel, fra latin fabula, «fortelling», som i fabulere, «dikte fritt og uhemmet». Det er i denne betydningen som Aristoteles benytter begrepet når han skriver i Poetikken (kapittel VI): «Etterligningen av handlingen heter fabelen (mythos); med fabel mener jeg sammenføyningen av begivenhetene i tragedien.»^[3]

Fabel er således et etablert begrep i norsk teatervitenskap. Ordet defineres som innholdet i en dramatisk tekst slik det sammenfattes i et kort, kronologisk sammendrag.^[4] Ordet fabel kan benyttes i omtalen av alle fiksjonstekster, men fabel benyttes i dag hovedsakelig i mer restriktiv utgave som en kort fortelling med en satirisk eller moralistisk handling, ofte i form av allegorier, og ofte i form av et personifisert dyr i hovedrollen.

I den litterære diskusjonen av begrepet handling er i tradisjonell litteraturvitenskap i Norge henvist til begrepet intrige, fra fransk intrigue som igjen kommer fra latinske tricae, det vil si fortredeligheter. Intrige betegner den forvikling eller «knute» som bringer den tragiske helt til helt eller som i komedien oppløses til lykkelig slutt.^[5]

I Bokmålsordboka er det engelske fremmedordet «plot» definert som «intrige» eller «handlingsplan».^[6] På engelsk har det flere betydninger, der en av dem er 'konspirasjon, renkespill, svik, bedrag, lureri'. På norsk kan imidlertid plot i betydningen handlingsgang strammes til en litterær betydningen: En kortfattet fortolkning av sammenheng mellom kronologiske hendelser eller karakterutvikling i en fiksjonstekst, med fokus på hvordan denne sammenhengen kan skape spenning og nysgjerrighet.

Selve sammenhengen kan ha ulik karakter: en plan, et opplegg, en sekvens, et mønster, en årsakssammenheng, eller til og med mangelen på årsakssammenheng, altså en tilfeldighet.^[7] Slik blir handlingsgang noe annet, eller mer, enn et rent sammendrag eller referat av handlingen ettersom disse er opplisting av (gjerne viktige) fakta, men uten å inkludere forklaring på hvorfor hendelsene er viktige eller henger sammen. Den britiske forfatteren E.M. Forster har beskrevet det slik at «Kongen døde, og dronningen døde etterpå» er en fortelling eller handlingsrekkefølge. «Kongen døde, og så døde dronningen av sorg» er derimot et «plot».^[8]

• The Seven Basic Plots
• Fabula
• Parafrase