Plutark
| Plutark | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 40-årene[1] Khaironeia (Romerriket, Achaea)[2][3][4][5] | ||
| Død | ca. 120[6][7][8][9] Khaironeia (Romerriket, Achaea)[4][5][10][7] | ||
| Beskjeftigelse | Essayist, prest, magistrat, biograf, historiker, skribent, filosof | ||
| Embete | |||
| Ektefelle | Timoxena | ||
| Barn | Ploutarchos the Younger Lamprias | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Plutark (gresk: Πλούταρχος; født ca. 45, død ca. 120) var en gresk historiker, biograf og essayist.
Han var født i den lille byen Kaeronea, i den greske regionen kjent som Boeotia, antagelig under styret til den romerske keiseren Claudius. Plutark reiste vidt i Middelhavets verden, blant annet to ganger til Roma. Han hadde et antall innflytelsesrike romerske venner, inkludert Soscius Senecio og Fundanus, begge viktige senatorer og til hvem noen av hans senere skrifter var dedisert. Han levde mesteparten av sitt liv i Kaeronea, og fikk innføring i mysteriene til den greske guden Apollon. Men hans plikter som den øverste av de to prestene til Apollon ved oraklet i Delfi (hvor han var ansvarlig for å tolke tegnene til Pythia eller prestinne/orakel) opptok tydeligvis lite av hans tid. Han levde et svært aktivt sosialt og borgerlig liv og produserte en utrolig mengde skrifter som mange av fortsatt er intakt.
I Vita parallelae (Livsskildringer med sammenligning) skriver han biografier om parvis grupperte kjente romere og hellenere, slik som «Aleksander og Cæsar». I Moralia, som er en samling på 78 essays, drøfter han de fleste spørsmål. I Moralis finnes blant annet «Om Isis og Osiris» som er den eneste sammenhengende versjonen av Osirismyten og en sentral kilde til egyptisk gudelære, og den eldste kjente refleksjonen omkring høna og egget.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ World History Encyclopedia, oppført som Plutarch, World History Encyclopedia-ID plutarch, besøkt 20. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Plutarch, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Plutarch, besøkt 20. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Treccani-leksikonet, oppført som PLUTARCO di Cheronea, Enciclopedia Italiana-ID plutarco-di-cheronea, besøkt 20. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dizionario di Storia, oppført som Plutarco, Treccani's Dizionario di Storia ID plutarco, besøkt 20. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Treccani-leksikonet online, oppført som Plutarco, Treccani-ID plutarco, besøkt 20. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nationalencyklopedin, oppført som Plutarchos, NE.se-ID plutarchos, besøkt 20. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Plutarc, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0051566, besøkt 20. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Universalis, oppført som PLUTARQUE (46 env.-env. 120), Encyclopædia Universalis-ID plutarque, besøkt 20. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Plutarch, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id plutarch, besøkt 20. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Treccani Filosofia, oppført som Plutarco, Treccani's Dizionario di Filosofia ID plutarco, besøkt 20. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]
- Plutarchos. Livsskildringer med sammenligning. Bind 1–3. Oversatt av Henning Mørland. Aschehoug, 1967–68
- To antikke dialoger om kjærlighet og seksualitet. Plutark, Pseudo-Lukian; oversatt fra gammelgresk med innledning og noter av Inge Tjøstheim. Aschehoug, 2004. (Thorleif Dahls kulturbibliotek) ISBN 82-03-18038-8
- Aleksander og Cæsar. Plutark ; oversatt fra gresk med innledning og noter ved Rebekka Hammering Bang. Dreyer, 1955. (Dreyers kulturbibliotek; 5)
- Revolusjonen i Sparta. Oversatt av Eiliv Skard. Samlaget, 1927. (Klassiske bokverk)
- Hembre, O. : Divinasjon og historie. Bergen 2000. (Hovedoppgave i historie. Universitetet i Bergen.)